Det Norske Akademis Ordbok

atlas

atlas 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; atlaset, atlaser
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
atlaset
ubestemt form flertall
atlaser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a´tlas]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter Atlas, navn på kjempe som ifølge gresk mytologi bar himmelhvelvingen, og som var avbildet på tittelbladet av eldre kartverk; først brukt av den nederlandske geografen Gerhardus Mercator (Gerhard Kremer) (1512–94), da han gav ut et stort kartverk i 1570; jf. atlant
BETYDNING OG BRUK
kartsamling i bokform
EKSEMPLER
  • et godt atlas over Norge
  • historisk atlas
SITAT
  • vennligst ta frem et atlas og slå opp på Afrika
     (Arne Olav Brundtland Fortsatt gift med Gro LBK 2003)
samling i bokform av systematisk ordnede illustrasjoner (innenfor et avgrenset fagområde)
EKSEMPLER
  • kulturhistorisk atlas
  • naturhistorisk atlas
SITAT
  • brystmodellen [hennes] var … ganske perfekt. Men så hadde hun også … brukt et anatomisk atlas, og fulgt alle målene til punkt og prikke
     (May B. Lund … ikke stykkevis og delt LBK 1998)
anatomi