atlas
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; atlaset, atlaser
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
atlaset
ubestemt form flertall
atlaser
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter Atlas, navn på kjempe som
ifølge gresk mytologi bar himmelhvelvingen, og som var avbildet på
tittelbladet av eldre kartverk; først brukt av den nederlandske geografen
Gerhardus Mercator (Gerhard Kremer) (1512–94), da han gav ut
et stort kartverk i 1570; jf. atlant
BETYDNING OG BRUK
1
kartsamling i bokform
EKSEMPLER
-
et godt atlas over Norge
-
historisk atlas
SITAT
-
vennligst ta frem et atlas og slå opp på Afrika(Arne Olav Brundtland Fortsatt gift med Gro LBK 2003)
2
samling i bokform av systematisk ordnede illustrasjoner
(innenfor et avgrenset fagområde)
EKSEMPLER
-
kulturhistorisk atlas
-
naturhistorisk atlas
SITAT
-
brystmodellen [hennes] var … ganske perfekt. Men så hadde hun også … brukt et anatomisk atlas, og fulgt alle målene til punkt og prikke