Det Norske Akademis Ordbok

jernalder

jernalder 
substantiv
ETYMOLOGI
i denne betydningen etter latin saeculum ferreum, i denne betydningen først brukt i 1813 av den danske arkeologen Lauritz Schebye Vedel Simonsen (1780–1858)
BETYDNING OG BRUK
især mytologi
 den siste av de fem verdensaldrei gresk mytologi (gjengitt hos dikteren Hesiod, ca. 700 f.Kr.), fylt av voldshandlinger og urett
; urolig, voldsom tid med krig og nød
SITATER
  • ulykkelig er jeg, at jeg fødtes i en slig jernalder
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 417 1873)
  • han leste om gullalderen da jorden fløt av honning og mennesket holdt fred, om en sølvalder da det falt, og hvordan det falt lenger ned i bronsealderen, til en jernalder tynte det
     (Sissel Lange-Nielsen Våren 39 1985)
  • de forskjellige tidsaldrene … fra den lykkelige gullalderen … til den harde jernalderen
     (Henning Hagerup Vinternotater 221 1998)
arkeologi
 kulturperiode etter bronsealderen, da det ble vanlig å bruke jern til redskaper og våpen
SITAT
  • bonden fant et sverd fra jernalderen en dag han harvet
     (Rolf Enger Bronsegutter 51–52 2006)
UTTRYKK
eldre jernalder
perioden fra 500 f.Kr. til 550 e.Kr., deles inn i førromersk jernalder eller keltertid (fra 500 til 1 f.Kr.), romersk jernalder eller romertid (fra 1 til 400 e.Kr.) og folkevandringstid (fra 400 til 550 e.Kr.)
  • gjenstandene er datert til eldre jernalder
     (Margit Harsson Stein LBK 2000)
yngre jernalder
perioden fra 550 til 1050 e.Kr., deles inn i merovingertid (fra 550 til 800 e.Kr.) og vikingtid (fra 800 til 1050 e.Kr.)
  • Eggjasteinen er en av de få nøkler vi har til å vite hva slags gravskikker det var hos oss i yngre jernalder
     (Espen Haavardsholm Ikke søkt av sol 85 1994)