daimon
substantiv
BØYNINGen; daimonen, daimoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
daimonen
ubestemt form flertall
daimoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[daimo:´n]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
især om forhold i klassisk gresk mytologi
gud eller gudinne
; guddom
SITATER
-
det evdaimonistiske lystprinsipp sier da, at det som et menneske av sin «daimon» drives til å gjøre eller undlate, det fører til lyst eller lykke| jf. eudaimonistisk
-
den sokratiske personlighetens ironi er [for filosofen Søren Kierkegaard] en «daimonisk» ironi, dvs. den holder seg i svevet, slik som den platonske daimon «Eros» mellom himmel og jord| jf. daimonisk