Det Norske Akademis Ordbok

furie

furie 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; furien, furier
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
furien
ubestemt form flertall
furier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fu:´riə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin Furia, til furia 'raseri'; i romersk mytologi kvinnelig ond ånd, tilsvarer i gresk mytologi en erinnye; se erinnye
BETYDNING OG BRUK
1 
mytologi
 kvinnelig ond ånd som tilhører dødsriket
; hevngudinne
SITATER
  • overført
     
    fremjager dit indres furier dig?
     (Andreas Munch Sorg og trøst 91 1856)
     | samvittigheten
  • furierne kommer fra underverdenen for at følge os igennem livet
     (Henrik Ibsen Catilina 81 1875)
  • de [så] den flyktende rende avsted, løpe, som pisket av furier
     (A-magasinet 26.05.1927/2 Andreas Haukland)
2 
overført, nedsettende
 rasende kvinne
; kvinne som skjeller og smeller
SITATER
  • han stirret på de to furiene, som om de hvert øyeblikk kunne fare i fjeset på hverandre
     (Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød LBK 1997)
  • fra furie til fornøyd kvinne
     (Siri Spillum Bryt mønstre LBK 2010)
  • Aasta Hansteen ble systematisk hånet og latterliggjort. Mannshater! Eksentriker! Furie!
     (Hege Duckert Norsk kvinnehistorie på 200 sider (2022) 34)