Det Norske Akademis Ordbok

dryade

dryade 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; dryaden, dryader
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dryaden
ubestemt form flertall
dryader
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[drya:`də]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk dryas (flertall dryades), avledet av drys 'tre, eik'
BETYDNING OG BRUK
1 
mytologi, i gresk mytologi
 skognymfe som er knyttet til et bestemt tre, og som dør sammen med det
; trenymfe
SITATER
  • dryadens savn var lettet, da hun vidste, at livet atter steg fra hendes skjød
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 42)
  • [vi er] i Dafnes friske lund, hvor dryaders duftende ånde køler vore tindinger
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 334 1873)
  • i kildene bodde najadene, i trærne dryadene, i fjellene oreadene
     (Egil A. Wyller Fra Homer til Heidegger 85 1959)
  • satyrer og dryader holdt sin entre til passende musikk [og] Jupiter kom fra himmelen «ex machina»
     (Børre Qvamme Opera, operette og ballett gjennom tidene 26 1999)
2 
overført, sjelden
 slank og yndig ung pike
SITAT
  • gud og fader, der er jo sommerens smaa dryader paa vei til dans efter dagens bad!
     (Herman Wildenvey Fiken av Tistler 67 1925)