Det Norske Akademis Ordbok

atlant

atlant 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; atlanten, atlanter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
atlanten
ubestemt form flertall
atlanter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[atla´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. tysk Atlas (flertall Atlanten), engelsk atlas (flertall atlantes), fransk atlante, latin atlas (genitiv atlantis), fra gresk atlas i samme betydning; etter Atlas; navn på kjempe, som ifølge gresk mytologi bar himmelhvelvingen; jf. atlas, atlasbyrde
BETYDNING OG BRUK
arkitektur, kunsthistorie
 søyle eller pilaster i form av mann som med hodet bærer, støtter tak, bjelkeverk e.l.
 | jf. karyatide
SITATER
  • i renaissancetiden bliver foden ofte til en bærende figur (karyatide, atlant)
     (Lorentz Dietrichson Omrids af den kirkelige Kunstarkæologi 120 1902)
  • alle disse snodde søylene og volutter og atlanter og perverse fremspring
     (Stein Mehren Titanene 178–179 1974)
     | jf. volutt