atlant
substantiv
UTTALE[atla´nt]
ETYMOLOGI
jf. tysk Atlas (flertall Atlanten), engelsk atlas (flertall atlantes), fransk atlante, latin atlas (genitiv atlantis), fra gresk atlas i samme
betydning; etter Atlas; navn på kjempe, som ifølge
gresk mytologi bar himmelhvelvingen; jf. atlas, atlasbyrde
BETYDNING OG BRUK
arkitektur, kunsthistorie
søyle eller pilaster i form av mann som med hodet bærer,
støtter tak, bjelkeverk e.l.
| jf. karyatide
SITATER
-
i renaissancetiden bliver foden ofte til en bærende figur (karyatide, atlant)
-
jf.mindre ro i sjel og sinn og mere vankelmodig vær – enn just i dette stille hav var aldri på mitt livs atlant