hybris
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; hybrisen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hybrisen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hy:´bris]
ETYMOLOGI
fra gresk hybris, av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
1
i gresk mytologi
overmot eller hovmod som et menneske viser når det prøver
å heve seg over de begrensningene gudene har satt
SITATER
-
det græske i digtningen er digterens dybt personlig oplevede sky for hybris, for det menneskelige overmod, som guderne straffer(Aftenposten 1918/475 Nils Kjær)| i anmeldelse av Bjørnsons Over Ævne II
-
myten om Ikaros, han som fløy for nærme solen og ga hybrisen et ansikt(Natt & dag 2011/nr. 6/18)
-
[presten] Sangs hybris fører ham og hans kone og, implisitt, hele kristendommen i undergangen(Erik Bjerck Hagen Livets overskudd 192 2013)
2
overført
SITATER
-
det er hybris og hovmod å påstå noe annet
-
skjebnen hadde rykket hybris opp med rot og slått henne til bakken
-
en unggutt i begynnelsen av livet, sjarmerende, usårbar, i hybris’ vold
-
det er den dypeste hybris å tro at vi skal kunne ingeniøre oss ut av naturtapet eller klimakrisen(Bernhard Ellefsen Det som går tapt 118 2022)
-
Det dramatiske Selskab, som i tråd med sedvanlig bergensk hybris hadde fått installert hele 900 seter(Erlend O. Nødtvedt Mordet på Henrik Ibsen 27 2021)