harpy
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; harpyen, harpyer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
harpyen
ubestemt form flertall
harpyer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[harpy:´]
ETYMOLOGI
fra gresk harpyiai (flertall) 'snappere, som bortfører'; i gresk mytologi brukt som personifikasjon av vind,
senere som betegnelse for bevingede monstre
BETYDNING OG BRUK
1
mytologi
fabeldyr som er halvt kvinne og halvt fugl
SITATER
-
et slags harpy med ild-øine og hvasse klør
-
harpyene … har klare og tydelige kvinnehoder
-
overførthun visste jo, at der i hendes umiddelbare nærhet sat en række middelaldrende harpyer og slipte sine neb