Det Norske Akademis Ordbok

bråke

Likt stavede oppslagsord
bråke 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbråket, bråket, bråking
preteritum
bråket
perfektum partisipp
bråket
verbalsubstantiv
bråking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[brå:`kə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk braken, grunnbetydning 'bryte i stykker'; beslektet med bråke
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 bryte i stykker
SITAT
  • lige til klos under land laa gammelisen, skruet og braaket
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 259 1903)
2 
bryte, knekke og brekke i stykker (linstengler) på en bråk
EKSEMPEL
  • bråke lin
3 
myke (lær) i en lærbråk
4 
om eldre forhold
 kna deig ved hjelp av en bråk