høvre
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; høvret, høvrer 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
høvret
ubestemt form flertall
høvrer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hø`vrə]
ETYMOLOGI
av norrønt hyvri
BETYDNING OG BRUK
del av hestesele som (med to treplater eller stoppede
puter) hviler på hver side av manken og holder draget oppe
SITAT
-
rødmalet høvre