Det Norske Akademis Ordbok

bryting

bryting 
substantiv
BØYNINGen; brytingen
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til bryte, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å bryte
EKSEMPEL
  • bryting av stein
2 
idrett
 kampidrett hvor man prøver å legge motstanderen i bakken ved hjelp av grep rundt kropp og armer
EKSEMPEL
  • EM i bryting
SITATER
  • fornuftige, adstadige borgere kan bli formelig gale over denne brydning
     (Lys og Skygge 1908/nr. 9/19 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «Manden med Jernmasken»
  • han har vært kretsmester i bryting
     (Ingeborg Arvola Grisehjerter LBK 2011)