Det Norske Akademis Ordbok

kultivere

kultivere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkultiverte, kultivert, kultivering
preteritum
kultiverte
perfektum partisipp
kultivert
verbalsubstantiv
kultivering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kultive:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk cultiver, fra middelalderlatin cultivare, til latin cultus, se kultus
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
især landbruk, hagebruk, skogbruk
 bearbeide (jord, landområde) til grobunn for kulturplanter, skog e.l.
; dyrke
1.1 
drive frem planter
1.2 
foredle, utvikle en art i en bestemt retning
2 
overført
 søke å holde ved like
; pleie
; dyrke
3 
overført
 utvikle, foredle, forfine (evne, følelse, e.l.)
; gi (en person, et folk) høyere (åndelig) kultur, dannelse (især med hensyn til tenkemåte, oppførsel)
3.1 
i adjektivisk perfektum partisipp
 dannet
; forfinet
1 
især landbruk, hagebruk, skogbruk
 bearbeide (jord, landområde) til grobunn for kulturplanter, skog e.l.
; dyrke
SITATER
  • [flere generasjoners] utrættelige arbeide har af øde strækninger skabt dyrket og kultiveret jord
     (H. Meltzer Politinotitser (1874) 88)
  • vann som er nødvendig for koloniens kultivering
     (Aftenposten 1935/628/6/3)
1.1 
drive frem planter
EKSEMPEL
  • kultivere potteplanter
1.2 
foredle, utvikle en art i en bestemt retning
EKSEMPEL
  • kultiverte husdyrraser
2 
overført
 søke å holde ved like
; pleie
; dyrke
EKSEMPEL
  • kultivere et vennskap, en relasjon
SITATER
  • De skulde kultivere det bekendtskab
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 8 1888)
  • oppnå respekt gjennom å kultivere et rykte for tøffhet
     (Kjetil Stensvik Østli Politi og røver LBK 2009)
3 
overført
 utvikle, foredle, forfine (evne, følelse, e.l.)
; gi (en person, et folk) høyere (åndelig) kultur, dannelse (især med hensyn til tenkemåte, oppførsel)
 | jf. sivilisere
EKSEMPLER
  • kultivere sin smak
  • kultivere følelseslivet
SITATER
  • virke opdragende, kultiverende
     (Arne Garborg Trætte Mænd 30 1891)
  • kanskje dette med mat var en interesse hun kunne kultivere
     (Nina Lykke Nei og atter nei 188 2016)
3.1 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
kultivert
 dannet
; forfinet
SITATER
  • du maa ave din kjæft noget og tale kultiveret og manerligt
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter II 202)
  • i kultiverte kredser i utlandet
     (Sigurd Hoel Syndere i sommersol 126 1927)
  • [hans] høit kultiverte smak
     (Nationen 1933/133/3/5)
  • jf.
     
    kultiverte puddelhvalpe, som gøglerne afretter til at gøre de allerutroligste kunststykker
     (Henrik Ibsen En folkefiende 162 1882)
     | foredlede
  • hjemmets primæroppgave er å gjøre barna til kultiverte individer
     (Liv Bliksrud Sigrid Undset 53 1997)
  • Elvis’ svisker faller på stengrunn hos et kultivert og kresent publikum
     (Kjetil Rolness Elvis Presley 25 1998)
  • folk i vårt nabolag var så kultiverte at de aldri kranglet etter klokka ti om kvelden
     (Nikolaj Frobenius Andre steder LBK 2001)