Det Norske Akademis Ordbok

håndbak

håndbak 
substantiv
ETYMOLOGI
annet ledd norrønt bak 'rygg'
BETYDNING OG BRUK
anatomi
 overside av en hånd
; håndrygg
SITATER
  • [hun holdt hånden over enden av staven] og hvilte hagen eftertænksom og grundende paa haandbagen
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter II 180)
  • [de] drak, strøg sig med haandbagen over munden
     (Jonas Lie Rutland 74 1880)
  • dette slattede, næsten ublufærdige udtryk i mine haandbage piner mig
     (Knut Hamsun Sult 215 1890)
  • manden [tok] opp tobaksrullen, brændte lidt og gav kjærringen snus paa haandbagen
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke-Eventyr (1866) 287)
  • hu biter dem skambitte negla ennå mer skambitte og tørker tårene med handbaken
     (Espen Haavardsholm Boka om Kalle og Reinert 47 1978)
  • håndbaken hans er varm rett oppi neseborene hennes
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 10 1988)
  • han har hår på håndbaken og oppover armene
     (Hanne Ørstavik Kjærlighet 114 1997)
UTTRYKK
(bryte/vri) håndbak
(utføre) styrkeprøve hvor to kjempende vendt mot hverandre og hver med én hånd i den andres hånd og med albuen i underlaget skal tvinge motstanderens hånd bakover og nedover
  • interessante øvelser som at trække krok og vri haandbak
     (Øvre Richter Frich Halvkunstnere 48 1925)
  • du skal se jeg legger på meg 100 prosent muskelmasse, og knuser deg i håndbak om et par måneders tid
     (Torgrim Eggen Jern LBK 2010)
  • leende hadde far og sønn brutt handbak
     (Thorvald Steen Den lille hesten 161 2002)
ikke mer enn bak på min håndbak
absolutt ingenting