sund - Det Norske Akademis ordbok

sund

adjektiv

MODERAT BOKMÅLsundt

nøytrum

sundt

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[sun:]

ETYMOLOGI

av norrønt sundr; tilsvarer sønder

BETYDNING OG BRUK

attributivt, mest dialektalt

som er gått, slått i stykker, i filler

; hullete

; fillete

SITATER

jeg har slige sunde sko

(P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 335 1879)
sund speilglassrute

(Hans Hegna De evige øine 182 1923)

som subjekts- eller objektspredikativ, med avbleket betydning og vanligvis ubøyelig

i stykker

; i tu

EKSEMPEL

SITATER

klemme sund

(P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 69 1879)
slaa [egget] sund

(Hans Aanrud Fortællinger for barn I 212 1917)
[isflak var] malt sund

(Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 311 1897)
Tora [tok] kaaben af sig og rev den sund

(Sigrid Undset Fortællingen om Viga-Ljot og Vigdis 130 1909)
de vilde nu ikke lægge sig overende og dø av sorg om to galne drenger river hinanden sund for deres skyld

(Sigrid Undset Kransen 116 1920)

UTTRYKK

i sund

(av norrønt í sundr; tilsvarer i sønder)

sund

; i stykker

tre [vendere] skar han isund. Tre hugg han igrund

(Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 179)
de store hjemsøkelser … brøt livsens lykke isund

(Johan Falkberget Fimbulvinter 15 1919)