Det Norske Akademis Ordbok

avbryte

avbryte 
verb
BØYNINGavbrytelse
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 bryte av
; bryte løs
1.1 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
avbrutt
 brutt, brukket løs
SITATER
  • i hånden holder han en afbrudt gerdestav
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 15)
  • en stor eik malt med øyne og munn og en avbrutt gren som nese
     (Beate Grimsrud En dåre fri LBK 2010)
1.2 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
avbrutt
 som er gjort kortere ved at en del er brutt, brukket av
SITAT
  • [oksene] var gamle veteraner med afbrudte horn
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 142 1903)
2 
litterært
 bringe (relasjon) til stans
; avslutte
EKSEMPEL
  • avbryte en forbindelse, et samarbeid
SITATER
3 
forårsake midlertidig opphold eller utgjøre hinder for
SITATER
  • en befærdet kongevei afbrydes af en af landets bredeste elve
     (Jonas Lie Samlede Digterverker VI 20)
  • siden han ikke ville risikere at Abel kom uten at han merket det, avbrøt han arbeidet med jevne mellomrom for å gå fram foran skjulet og se etter ham
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
3.1 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
avbrutt
 som er uten sammenheng, flyt
; som har små opphold i seg
SITATER
4 
bringe (noe) til stans før det har nådd sin avslutning
; avslutte før tiden
EKSEMPLER
  • avbryte en forestilling
  • avbryte en samtale
  • avbryte forhandlingene
  • avbryte studiene
  • avbryte et svangerskap
UTTRYKK
avbrutt samleie
se samleie
4.1 
stanse noens talestrøm eller aktivitet
EKSEMPEL
  • det er uhøflig å avbryte
SITATER
  • nei, du skal ikke afbryde mig
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 165 1879)
  • «Er hun gift?» «Ikke det jeg vet,» sa Nerida. «Bor hun … » «Alene,» avbrøt han
     (Øystein Lønn Ifølge Sofia LBK 2001)
  • han ble avbrutt av en ringelyd i lomma
     (Jørgen Gunnerud Byen med det store hjertet LBK 2009)