brytning
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; brytningen, brytninger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
brytningen
ubestemt form flertall
brytninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bry:`tniŋ]
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
2
språkvitenskap, om skandinavisk lydutvikling
på slutten av den urnordiske perioden
det at e-vokal blir brutt til (opprinnelig) ea, eo under påvirkning av en trykkløs a, u i neste stavelse
(f.eks. gammelnorsk hjalpa, hialpa til forskjell fra tysk helfen, engelsk help)
2
språkvitenskap, om skandinavisk lydutvikling
på slutten av den urnordiske perioden
det at e-vokal blir brutt til (opprinnelig) ea, eo under påvirkning av en trykkløs a, u i neste stavelse
(f.eks. gammelnorsk hjalpa, hialpa til forskjell fra tysk helfen, engelsk help)
3
SITATER
-
han hadde vokst opp i Finland, … men snakket svensk helt uten brytning(Karl Ove Knausgård Min kamp 2 398 2009)
-
hun sa [det] med ukrainsk brytning og tjukke l-er(Lotta Elstad Et eget rom 35 2014)
4
det å bryte(s) (i mindre
deler)
SITAT
-
isen inde paa bugter og fjorde havde imidlertid gaaet fri for disse sterke brydninger
5
kamp
; uenighet
; gjæring
| jf. brytningstid, meningsbrytning
SITATER
-
de forskjellige aandsretningers brydning
-
vilde brydninger, som verden oplever i denne tid
-
syttiaarene [hadde] for mig været en brydningernes tid
-
brytninger finner sted på alle områder innen kunsten
6
rykning
; skjelvning
; sprengning
SITAT
-
der gik endda nogen brytninger gjennem kroppen