Det Norske Akademis Ordbok

brytning

brytning 
substantiv
BØYNINGen; brytningen, brytninger
UTTALE[bry:`tniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til bryte, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
1 
det å bryte(s)
EKSEMPEL
  • lysets, radiobølgers brytning
2 
språkvitenskap, om skandinavisk lydutvikling på slutten av den urnordiske perioden
 det at e-vokal blir brutt til (opprinnelig) ea, eo under påvirkning av en trykkløs a, u i neste stavelse (f.eks. gammelnorsk hjalpa, hialpa til forskjell fra tysk helfen, engelsk help)
3 
aksent
SITATER
  • han hadde vokst opp i Finland, … men snakket svensk helt uten brytning
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 2 398 2009)
  • hun sa [det] med ukrainsk brytning og tjukke l-er
     (Lotta Elstad Et eget rom 35 2014)
4 
det å bryte(s) (i mindre deler)
SITAT
  • isen inde paa bugter og fjorde havde imidlertid gaaet fri for disse sterke brydninger
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 364 1903)
5 
kamp
; uenighet
; gjæring
 | jf. brytningstid, meningsbrytning
SITATER
  • de forskjellige aandsretningers brydning
     (Alexander L. Kielland Sne 210 1886)
  • vilde brydninger, som verden oplever i denne tid
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 427 1873)
  • syttiaarene [hadde] for mig været en brydningernes tid
     (Lorentz Dietrichson Svundne Tider IV 431 1917)
  • brytninger finner sted på alle områder innen kunsten
     (Jan Erik Vold Entusiastiske essays 201 (1966))
6 
rykning
; skjelvning
; sprengning
SITAT
  • der gik endda nogen brytninger gjennem kroppen
     (Sigrid Undset Husfrue 334 1921)