lanse
substantiv
UTTALE[la`nsə]
ETYMOLOGI
via tysk Lanze, fra fransk lance, av latin lancea
BETYDNING OG BRUK
særlig om eldre forhold
langt støtvåpen (sjeldnere kastevåpen) med smalt blad
av metall (jern eller stål) som løper ut i en odd og er festet til
et slankt og elastisk treskaft
| jf. spyd
UTTRYKK
bryte en lanse med noen
1
arkaiserende, om ridder i turnering
innlate seg i dyst med noen
-
la os ride til Kastel Bliant og friste at bryte en lanse med denne ridder
2
overført
prøve krefter med noen
bryte en lanse for noen/noe
især overført
tre i skranken for
; forsvare
-
jeg [fikk] den glede å bryte en lanse for ham da han var kommet i vanskeligheter med Hovedstyret