Det Norske Akademis Ordbok

vanker

32 treff

  • tampetokt

    substantiv tokt hvor det vanker mye tamp ...
  • enevanker

    substantiv person som vanker omkring alene ...
  • vanke

    verb bevege seg, stadig komme, innfinne seg på (et sted), stadig være (sammen med) være, bli å få ...
  • stamfolk

    substantiv folk, befolkning som andre folk, folkegrupper er utgått fra, stamgjester ...
  • alveskare

    substantiv skare, flokk av alver ...
  • byvanker

    substantiv ungdom som vanker, driver rundt i sentrum av en by ...
  • stekeben

    substantiv kjøttben av stek ...
  • smørebu

    substantiv bod eller annet lokale hvor ski smøres ...
  • legio

    substantiv (uendelig) stort antall ...
  • øredask

    substantiv dask på, ved øre ...
  • monkeybusiness

    substantiv lureri ...
  • fjellsti

    substantiv gangsti i fjellet ...
  • lake

    substantiv ferskvannsfisk i torskefamilien med langstrakt kropp, én kort og én lang ryggfinne og lang gattfinne vitenskapelig navn Lota lota ...
  • faghag

    substantiv kvinne som tilbringer mye tid med homoseksuelle menn ...
  • fjortis

    substantiv fjortenåring, ung (og barnslig) tenåring ...
  • narkoman

    adjektiv som lider av narkomani, som har bedøvende eller narkotiserende virkning, som har sterk, overdreven, sykelig trang til noe jf. arbeidsnarkoman ...
  • unaturlig

    adjektiv som strider mot, sterkt avviker fra naturens orden, fra det fysiske, medfødte, kjønnslig, seksuelt avvikende jf. naturstridig, pervers, som ikke tilhører, forekom...
  • konfekt

    substantiv små, eksklusive biter av fylt sjokolade, marsipan e.l., hard behandling (fysisk eller verbalt) ...
  • vemod

    substantiv følelse av (mild, resignert) sorg eller sentimental lengsel, sinnsstemning, følelse av vemod slik den avspeiler seg i ansiktsuttrykk, blikk e.l. som fremkaller vemod ...
  • sjau

    substantiv tungt, slitsomt (fysisk) arbeid, arbeid (som lasting, lossing o.l.) på brygge, ubehagelig oppgave jf. flyttesjau, magesjau, larm jf. pikesjau ...
  • ætling

    substantiv etterkommer (av kjent, fornem person) ...
  • prente

    verb trykke, opptegne avsette (spor, merke) ...
  • utrygg

    adjektiv som man ikke kan være trygg på, som ikke er trygg, som kan medføre fare, ikke trygg ikke trygg, ikke trygg ...
  • brun

    adjektiv som har farge som jord, solbrun, med naturlig mørk hudfarge (særlig med opphav i Afrika eller Asia), folkelig, gjerne med mørkt, slitt interiør jf. brunbj&o...
  • engel

    substantiv vinget gudevesen, god ånd som er Guds tjener og sendebud, figur som forestiller en engel, lignende vesen i andre høyere religioner, person som beskytter en eller redder e...
  • villsom

    adjektiv som har forvillet seg, gått seg vill, som vandrer, flakker, fyker omkring (uten hjem, fast tilhold e.l.), moralsk forledet, fortapt, flakkende, forvirret og planløs (ford...
  • merke

    verb sette merke på, ved synlige tegn vise sin skadelige virkning på gi nøye akt påfeste i minnet, bli var jf. NB, obs ...
  • venn

    substantiv person som man har fortrolig forhold til og ofte har (eller har hatt) kontakt med, jf. omgangsvenn, kamerat, person som står på ens side, er velvillig stemt mot en, klar ...
  • hvor

    adverb (på) hvilket sted, til hvilket sted, jf. hvor hen, uansett hvilket sted jf. hvori, hvortil, hvormed, i hvilken grad eller utstrekning, jf. hvordan, hvorledes ...
  • å

    interjeksjon ...
  • ikke

    adverb mindre enn, ...
  • der

    adverb på det stedet (hvor den talende ikke befinner seg på utsagnstidspunktet), motsatt her, mens, ...

Viser treff 1 til 32 av 32 totalt