Det Norske Akademis Ordbok

byvanker

byvanker 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd avledet av vanke med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 ungdom som vanker, driver rundt i sentrum av en by
SITAT
  • på Ellingsrud-siden holdt gjengen Colors til, «byvankere» fra hele byen med i hovedsak innvandrerungdom i rekkene
     (Øyvind Holen Groruddalen LBK 2005)