Det Norske Akademis Ordbok

unaturlig

unaturlig 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
av norrønt únáttúrligr; jf. prefikset u- og naturlig
BETYDNING OG BRUK
1 
som strider mot, sterkt avviker fra naturens orden, fra det fysiske, medfødte
; unormal
 | jf. naturstridig, pervers
SITATER
  • [han var] ganske unaturlig mager
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 203)
  • et fint smalt gipsblekt ansikt med unaturlig store øyne som uttrykte skrekk, lettelse og resignasjon på én gang
     (Terje Stigen Monolitten LBK 1988)
1.1 
nedsettende, nå sjelden
 kjønnslig, seksuelt avvikende
; pervers
SITATER
  • kvinnene deres byttet ut det naturlige samliv med det unaturlige
     (Rom 1,26)
  • de unaturlige tilbøilighetene i hans følelsesliv
     (Gunnar Larsen I sommer 159 1932)
2 
som ikke tilhører, forekommer i eller er frembrakt av naturen selv
; kunstig
SITAT
  • margarin er et unaturlig produkt som er fremstilt i fabrikk gjennom titalls reaksjoner
     (Sofie Hexeberg og Gunn-Karin Sakariassen Frisk med lavkarbo LBK 2011)
3 
tilgjort
; merkelig
; affektert
EKSEMPLER
  • et unaturlig smil
  • unaturlig latter
SITATER
  • affekteret unaturlig naturlighed
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 461)
  • man blir saa unaturlig naar man vanker slik alene omkring
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker IV 31)
  • Juliette skred med stiv, unaturlig gange over gulvet
     (Jorun Thørring Tarantellen LBK 2007)