enevanker substantiv MODERAT BOKMÅLen genus maskulinum ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI første ledd ene- BETYDNING OG BRUK litterært person som vanker omkring alene SITATER saadan en omstreifer og enevanker (Jonas Lie Dyre Rein 141 1896) en hjemløs enevanker (Nils Collett Vogt Ned fra bjerget 45 1924)
