skurrende
36 treff
rine
verb gi en hvinende, skurrende lyd, jf. rin, skrike (hvinende, skurrende), knegge ...skurr
substantiv det å skurre ...kloakkrør
substantiv rør i kloakk ...galicier
substantiv person fra Galicia i Spania ...fjellgryte
substantiv gryteformet fjelldal ...ryggsøyle
substantiv ryggrad ...rin
substantiv det å rine (en enkelt gang), stikkende smerteflyvegikt ...78-plate
substantiv grammofonplate fra tiden inntil ca. 1950, fremstilt av skjellakk, beregnet på avspilling med 78 omdreininger i minuttet jf. steinkake ...skratt
substantiv skrattende lyd, jf. skratte, sterk, skurrende, ubehersket latter jf. gapskratt ...kjæleord
substantiv ord som brukes i øm, kjærlig tiltale jf. kjæle ...dissonere
verb klinge sammen slik at de gir en dissonans, jf. disharmonere, akkordfremmed, klinge eller fremstå uharmonisk, disharmonisk, skurrende, uten likevekt e.l. ...raspete
adjektiv full av (små) ujevnheter (som rasper ved berøring), skurrende ...høythvelvet
adjektiv som er hvelvet høyt ...skratte
verb lyde med høy, sprukken, skjærende og skurrende lyd, skvatre, frembringe en høy, skarp, riksende lyd le sterkt og skurrende jf. gapskratte, knegge ...sprukken
adjektiv som har sprekker, furer, skurrende jf. sprekke ...strupelyd
substantiv hes, gurglende, skurrende lyd (som) fra strupen, guttural ...forretningsmann
substantiv person, mann som lever av å drive forretning (især i større omfang) jf. forretningskvinne ...mislyd
substantiv avvikende, uønsket lyd, (tilstand som følger av) ytring, episode, omstendighet som forstyrrer en god stemning, et godt forhold e.l. ...dissonans
substantiv spenningsfylt, mindre velklingende intervall (som krever oppløsning i en konsonans, samklang), jf. disharmoni, (skurrende) mislyd ...grell
adjektiv skarp, som står i (altfor) sterk motsetning til omgivelsene, jf. skrike, skarpt utpreget jf. skrikende ...ry
adjektiv som har ujevn overflate, hes barskbarsk ...skarre
verb frembringe en ru, skurrende strupelyd, frembringe en skrapende, knirkende lyd, uttale språklyden r som uvular (eller velar) frikativ eller som uvular vibrant, uttalt med skarr...skurre
verb lyde disharmonisk, ikke lyde, klinge riktig ...ru
adjektiv full av (små) ujevnheter, skurrende og rusten, barsk og uslepen, tilnærmet ...rust
substantiv rødbrunt belegg av jernhydroksider eller hydratiserte jernoksider på jern og stål oppstått ved oksidasjon, jf. gravrust, sykdom på planter forårs...gjenlyde
verb gi gjenlyd eller kastes tilbake som gjenlyd, vekke oppmerksomhet (slik at det fører til snakk, presseoppslag o.l.), komme frem i bevisstheten igjen (og være kilde til re...knurre
verb frembringe en dyp, surrende lyd (særlig i sinne), frembringe en dyp, hul, drønnende, skurrende lyd si (noe) (sint) med dyp, grov stemmeuttrykke sin misnøye, ergrel...mål
substantiv stemme, språk, nynorsk jf. bygdemål, bymål, bokmål, riksmål, morsmål, tungemål, talemål, folkemål, kråkemål, sak jf....snurre
verb surre (særlig med dyp tone), bevege seg, dreie seg i sterk fart rundt sin egen akse, svingesno ...raspe
verb arbeide, bearbeide med rasp, rivjern eller lignende redskap for å jevne (avrunde) overflaten (f.eks. på tre, lær, horn, hov), bearbeide med rasp, rivjern for å...uren
adjektiv ikke ren, som (etter religiøse forskrifter eller eldre forestillinger) er skitten eller besmittet, og som man derfor må holde seg unna, som tar bolig i menneskesjelen og...sprekke
verb springe, tyte eller piple (frem, ut), åpne seg, vise seg som smal spalte briste, (være nær ved å) sprenges, få rifter og revner, bli sår (på ...skjerpe
verb gjøre skarp(ere), gjøre (hestesko) skarpere ved å sveise tynt stål i grev og haker og kvesse dem, hugge, skjære til skarpe ender på (tønne...briste
verb revne, (plutselig) bli skurrende, gjennomgå forandring som skjer når døden inntrer, gi etter, slå feil jf. bære eller briste, bryte (frem, ut) ...knekke
verb briste, brytes over (med et lite tørt smell), briste eller slites av, gi en kort, skarp lyd som om noe knekker, brister, gjøre, lage en vinkelformet bøy, (plutsel...øre
substantiv organ for hørsel og likevektssans hos virveldyr, fellesbetegnelse for øregang, mellomøre og den indre del av høreorganet med hørenerven, evne (eller...
Viser treff 1 til 36 av 36 totalt