MODERAT BOKMÅLskurret, skurret, skurring
preteritum
skurret
perfektum partisipp
skurret
verbalsubstantiv
skurring
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
lydord; jf. middelnedertysk schurren
BETYDNING OG BRUK
1
lyde disharmonisk
; ha skjemmende bilyd
SITATER
-
da skurrer strengen(Andreas Munch Sorg og trøst 17 1856)
-
lade barbariske lyde skurre i dine ører
-
lyden af vognrammel og larm fra Strandgaden dernede skurred af og til gjennem stilheden(Amalie Skram Samlede Værker II 602)
-
stemmen [hans] skurrede hæst
-
hun lo lavt og skurrende
-
hun mister [radio]frekvensen, det skurrer og piper
-
fra vinduene over oss hørte vi kvinner som kjeftet, spedbarn som skrek, radioer som skurret, gamlinger som hostet, dører som slo, kanarifugler som kvitret
2
om uttrykk, forklaring e.l.
ikke lyde, klinge riktig
EKSEMPEL
-
ordet «borteliminere» skurrer litt i mine ører
SITATER
-
han aflagde sin frankfurterdialekt, som skurrede i leipzigernes øren
-
jeg hadde … håpet at det var ett eller annet å gripe fatt i. Noe som skurret, to vitneutsagn som ikke stemte overens, noe slikt(Chris Tvedt Dødens sirkel LBK 2010)