Det Norske Akademis Ordbok

raspe

Likt stavede oppslagsord
raspe 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLraspet, raspet, rasping
preteritum
raspet
perfektum partisipp
raspet
verbalsubstantiv
rasping
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ra`spə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til rasp
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
arbeide, bearbeide med rasp, rivjern eller lignende redskap for å jevne (avrunde) overflaten (f.eks. på tre, lær, horn, hov)
2 
bearbeide med rasp, rivjern for å findele, smuldre, strimle (noe)
3 
skrubbe, skrape (noe) (med noe som har ru, stikkende overflate)
3.1 
skrubbe, skrape, gni med skrapende, knasende lyd
; krasse
3.2 
frembringe, gi skrapende, krassende, knasende lyd
3.3 
frembringe, gi skurrende, hes lyd
4 
mest dialektalt, muntlig
 nappe, slite til seg (med ru tunge)
5 
rive (raskt og skjødesløst)
; raske
1 
arbeide, bearbeide med rasp, rivjern eller lignende redskap for å jevne (avrunde) overflaten (f.eks. på tre, lær, horn, hov)
EKSEMPEL
  • raspe randen av en skosåle
SITAT
  • deretter raspet han rammekantene runde, pusset dem med sandpapir
     (Ailo Gaup Natten mellom dagene LBK 1992)
2 
bearbeide med rasp, rivjern for å findele, smuldre, strimle (noe)
 | jf. rasp
EKSEMPLER
  • raspe poteter
  • raspet parmesan
SITATER
  • en gammel kone raspet gulrøtter
     (Stig Sæterbakken Selvbeherskelse 101 1998)
  • fløyelsmyk, søt sherryfromasj lagt lagvis med raspet sjokolade
     (Helene Uri Den rettferdige 136 2009)
  • hun finner frem et rivjern og rasper opp potetene
     (Olav Angell Oslo i skumring LBK 1991)
3 
skrubbe, skrape (noe) (med noe som har ru, stikkende overflate)
SITATER
  • du lovet at du ikke skulle raspe meg med det jævla skjegget!
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Dårekisten LBK 2011)
  • noen rasper meg med skarpe klør
     (Line Baugstø Speilbilder LBK 1997)
  • han var ubarbert og raspet kinnet mitt uten at det gjorde vondt
     (Lars Mytting Svøm med dem som drukner 388 2014)
UTTRYKK
raspe opp
skrape opp (slik at det blir sår)
  • raspe seg opp på leggene, knærne
  • steinene inne på grunna rasper opp et gammelt sår på kneet
     (Linn Ullmann Et velsignet barn LBK 2005)
  • han hoppet over et busk og raspet seg opp på tornene
     (Eivind Hofstad Evjemo Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet LBK 2012)
3.1 
skrubbe, skrape, gni med skrapende, knasende lyd
; krasse
SITATER
  • [rottene] rasped og rusled – rent som om nogen skulde staa og famle ved laasen undertiden
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter II 94)
  • Martin hørte faren raspe riva over tørt gras fra i fjor
     (Kjersti Scheen Bare en dag LBK 1997)
  • jeg hørte et par mannfolk raspe seg i skjeggroten
     (Terje Stigen Fyrholmen LBK 1991)
3.2 
frembringe, gi skrapende, krassende, knasende lyd
SITATER
  • [han] gnubbet litt med tommelfingeren opunder skjegroten saa det raspet svakt
     (Sigrid Undset Korset 318 1922)
  • det raspet i grusen
     (Tore Stubberud Råtten sol LBK 2008)
  • jeg hører det raspe i skjeggstubbene, en skrapende vond lyd
     (Line Baugstø Skulle du komme tilbake LBK 2000)
3.3 
frembringe, gi skurrende, hes lyd
SITATER
  • klokken paa væggen raspet av sig syv slag
     (Knut Hamsun August I 40 1930)
  • kraakerne rasper ud sine skrig
     (Knut Hamsun Under Høststjærnen 85 1906)
  • han merket at han åpnet munnen og at en lyd begynte å raspe i halsen
     (Tormod Haugen Øglene kommer LBK 1991)
4 
mest dialektalt, muntlig
 nappe, slite til seg (med ru tunge)
SITATER
  • [væren] rasper nygræsset
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 134 1919)
  • den flittige tunga [på kua] raspet i seg den ene munnfull etter den andre
     (Inge Eidsvåg Minnene ser oss LBK 2010)
5 
rive (raskt og skjødesløst)
; raske
SITATER
  • han rasper løv
     (Johan Bojer Samlede verker V 227)
  • [han] havde raspet paa sig fillerne
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke-Eventyr (1871) 11)
  • jeg fikk tak i en viergrein som jeg raspet for løv
     (Hans Herbjørnsrud Vi vet så mye LBK 2001)
UTTRYKK
raspe til seg
rappe
  • [steinene] var ingenting verd, bare vanlig oppsop av imitert luksus som slekten Tollerud hadde raspet til seg fra fulle sjøfolk som ikke kunne betale når de forlot vertshuset
     (Øystein Lønn Maren Gripes nødvendige ritualer LBK 1999)
raspe med seg
raske med seg
  • hendene hans raspet med seg blader og stengler… mens han løp videre
     (Knut Faldbakken Uår. Samlebind LBK)
  • med raske hender raspet [hun] med seg tomme glass
     (Odd Selmer Og verden var som ny LBK 1992)