Det Norske Akademis Ordbok

snurre

snurre 
verb
MODERAT BOKMÅLsnurret, snurret, snurring
preteritum
snurret
perfektum partisipp
snurret
verbalsubstantiv
snurring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[snu`r:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk snurren 'lage skramlende, skurrende lyd'; opprinnelig lydord
BETYDNING OG BRUK
1 
intransitivt, nå sjelden
 surre (særlig med dyp tone)
; summe
SITATER
  • husets stadig snurrende rokke
     (Jonas Lie Dyre Rein 35 1896)
  • en lang snurrende tone ligesom fra en hæs natravn
     (Gabriel Scott Tante Pose 1 1904)
2 
intransitivt
 bevege seg, dreie seg i sterk fart rundt sin egen akse
; virvle
; svirre
SITATER
  • rattet snurrede forladt rundt som et rokkehjul
     (Jonas Lie Rutland 34 1880)
  • når verden snurrer, så snurrer vi med
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 176)
  • uklare minder og forvildede tanker, der snurrede forbi
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 318 1882)
  • overført
     
    [jeg er] saa uvant til at være lykkelig. Det snurrer rent rundt for mig
     (Jonas Lie Faste Forland 63 1899)
  • snurre rundt og rundt som en snurrebas
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 261 1903)
  • de snurrer som toppe
     (Knut Hamsun Rosa 130 1908)
     | jf. topp
  • hun snurret omkring og gikk
     (Gabriel Scott Våren 173 1940)
     | bråsnudde
  • han ble svimmel, rommet snurret
     (Ola Bauer Magenta LBK 1997)
  • en rusten værhane snurret rundt og rundt på mønet av et gammelt hus
     (Bjarte Breiteig Fantomsmerter (2000) LBK)
  • det kiler i kroppen. Det snurrer i hodet og varmer under huden
     (Beate Grimsrud En dåre fri LBK 2010)
3 
transitivt
 svinge
; dreie
SITATER
  • [han] rev en taus med sig og snurret hende rundt i polskdans
     (Peter Egge Inde i Fjordene 39 1920)
  • [rusk] som en liten hvirvelvind hadde snurret sammen til et nøste
     (Herman Wildenvey Nedfaldsfrugt 13 1921)
  • [han] snurret sin stok saa rapt mellem fingrene
     (Gabriel Scott Blaaskjæl 223 1923)
  • Tøger snurred paa luen
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter II 141)
  • jeg snurrer en runde rundt på svingstolen min
     (Marianne Røise Kielland Kjøttsøvn LBK 2004)
  • kokken … snurret den flate og runde deigen på fingeren
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
UTTRYKK
snurre inn
sveive inn
; vinde inn
snurre film
spille av film (opprinnelig på spole)
  • snurr film!
     | sett filmen i gang
  • 24 timer i strekk skal maskinister over hele landet snurre film
     (Film & Kino 1998/nr. 4/70)
     | jf. maskinist
  • etter en lang prosjekteringsperiode gleder den nye kinosjefen seg til å snurre film
     (Steinkjer-Avisa 01.09.2023/23)
snurre hodet rundt på
overført
 gjøre (noen) forelsket i seg
 | jf. fordreie hodet på
  • [hun] snurrede hovedet rundt paa nogen anden
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 128 1886)
  • en yppig elskerinne … kan åpenbart snurre hodet trill rundt på noen og enhver
     (Thea Selliaas Thorsen Pia Fraus LBK 2004)
3.1 
sno
; dreie
; tvinne
SITATER
  • han knægget høit for hvert ord han sa og snurret barten
     (Johan Falkberget Bør Børson jr. 136 1920)
  • [han] snurret tungsindig paa barten
     (Hans E. Kinck Ungt folk 244 1924)
  • hun snurrer telefonledningen rundt lillefingeren
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)