Det Norske Akademis Ordbok

rine

rine 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLrinte, rint, rining
preteritum
rinte
perfektum partisipp
rint
verbalsubstantiv
rining
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ri:`nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt hrína
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 gi en hvinende, skurrende lyd
 | jf. rin
2 
dialektalt, om dyr, særlig hest eller gris, eller om menneske
 skrike (hvinende, skurrende)
SITAT
  • han rinte i av og til
     (Magnhild Haalke Åkfestet 144 1936)
3 
dialektalt, om hest
 knegge
SITAT
  • [hesten] riner så det hukrer mellem åsene
     (Magnhild Haalke Dagblinket 128 1937)