Det Norske Akademis Ordbok

dissonere

dissonere 
verb
BØYNINGdissonerte, dissonert, dissonering
UTTALE[disone:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin dissonare, av dis- og sonare 'lyde'
BETYDNING OG BRUK
1 
musikk, om toner
 klinge sammen slik at de gir en dissonans
 | jf. disharmonere, akkordfremmed
SITATER
  • krast dissonerende klanger
     (Arbeiderbladet 1931/193/2/1)
  • den nye polyfone, atonale, dissonerende musikkstil
     (Tidens Tegn 1931/21/9/1)
  • en none dissonerer mye mer enn en sekund
     (gitarnorge.no 20.01.2010)
UTTRYKK
dissonerende akkord
akkord hvor en eller flere toner danner dissonanser med grunntonen
2 
overført
 klinge eller fremstå uharmonisk, disharmonisk, skurrende, uten likevekt e.l.
SITAT
  • det er noe [i diktet] som dissonerer
     (dikt.no 2010)