rin
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; rinet, rin 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
rinet
ubestemt form flertall
rin
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ri:n]
ETYMOLOGI
til rine
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
det å rine (en enkelt
gang)
; hvinende eller skurrende skrik eller lyd
SITATER
-
hun hørte rinet av slipestenen
-
det stygge rinet i målet hennes
2
dialektalt
stikkende smerte
; sting
SITAT
-
[hun kjenner] et lite rin mellem skulderbladene