Det Norske Akademis Ordbok

sprukken

sprukken 
adjektiv
MODERAT BOKMÅLsprukkent, sprukne
nøytrum
sprukkent
flertall
sprukne
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spro`k:(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
(sterk) perfektum partisipp av sprekke
BETYDNING OG BRUK
1 
som har sprekker, furer
EKSEMPLER
  • en sprukken krukke, kiste
  • sprukken hud
SITATER
  • i et glimt så hun den nakne kroppen sin i det sprukne speilet
     (Nils Johan Rud Kvinner i advent 26 1948)
  • tørre, sprukne lepper
     (Øystein Lønn Hirtshals Hirtshals 159 1975)
  • jorda var sprukken
     (Zeshan Shakar De kaller meg ulven 56 2022)
2 
overført, om stemme, tone
 skurrende
; rusten
 | jf. sprekke
EKSEMPEL
  • en sprukken stemme
SITATER