Det Norske Akademis Ordbok

ryster

34 treff

  • alljord

    substantiv hele jorden ...
  • stuelaft

    substantiv stuenov ...
  • sølverblomme

    substantiv sølvglinsende blomst ...
  • tiksotropi

    substantiv det at en væske blir tynnere når man rører i den, ryster den e.l. jf. reopeksi ...
  • sjelerystende

    adjektiv som ryster sjelen ...
  • skokle

    substantiv skåk (især på løst drag), skjæker med humul til plog ...
  • ryste

    verb få (noen) til å skjelve av skrekk, få (noen) til å skjelve av bevegelse, kraftig vekke (til alvor, ettertanke e.l.) jf. rystende, skjelve, med på for &ar...
  • dødsmatt

    adjektiv svært matt jf. dødstrett ...
  • pipelort

    substantiv skorpe, avfall som ved røyking danner seg i bunnen av pipehodet, jf. pipesaus, person som ikke er noe verdt ...
  • verdenskor

    substantiv klagende eller jublende skare av mennesker eller andre vesener som representerer (eller tenkes å representere) hele universet eller (særlig) hele menneskeheten ...
  • ørsk

    adjektiv forvirret, fortumlet (på grunn av søvnighet, feber e.l.) ...
  • filmprodusent

    substantiv person med økonomisk ansvar for en filmproduksjon jf. produsent ...
  • knoklete

    adjektiv mager så knoklene synes ...
  • eia

    interjeksjon ...
  • lokk

    substantiv bunt av menneskehår som faller i bukt og krøll, hår med slike lokker ...
  • verop

    substantiv rop, utbrudd som er uttrykk for smerte, sorg eller klage, jf. ve, rop, utbrudd som uttrykker forbannelse, fordømmelse, trussel om ulykke og undergang jf. ve ...
  • erme

    substantiv del av et klesplagg som omslutter armen ...
  • glimmer

    substantiv glans, noe som (tilsynelatende) har stor verdi mineral innen en gruppe silikatmineraler som lett lar seg spalte og har sterk glans jf. kråkesølv, kråkegull ...
  • salvelse

    substantiv det å salve(s), overdrevent eller påtatt høytidelig, høystemt tale- eller væremåte ...
  • vemmelse

    substantiv uhumskhet, sterkt ubehag ved noe som byr en imot ...
  • norskhet

    substantiv (forestilling om) det å være norsk, norskspråklig preg eller farge ...
  • skutte

    verb gjøre rykninger med skuldrene eller (over)kroppen (pga. kulde, ubehag e.l.), riste, skake, vri på (rygg, kropp), ved bevegelser med overkropp og armer skyve, trekke (fra...
  • gemen

    adjektiv felles, gemyttlig, folkelig (overfor underordnede, laverestående), alminnelig, som hører til, er typisk for folkets brede lag, menig i høy grad simpel ...
  • terning

    substantiv spillebrikke av kubisk form hvor sideflatene har øyne fra 1 til 6, jf. terningkast, terningspill, lite (mer eller mindre) kubeformet stykke (av noe spiselig), jf. buljongtern...
  • forferdelig

    adjektiv som forferder, skrekkelig, i høy grad uhyggelig, smertefull, plagsom, opprørende e.l. grusomt, skrekkelig ...
  • dirre

    verb være i skjelvende bevegelse (i korte små svingninger opp og ned eller frem og tilbake, men hele tiden på samme sted), fortone seg i urolige, flimrende bevegelser skj...
  • langsom

    adjektiv som foregår eller utføres med lav hastighet, som bruker lang tid på å reagere, handle eller utføre en oppgave, svak, treg, som venter lenge med å...
  • serie

    substantiv rekke, samling av ensartede enkeltledd som har felles hovedpreg, er viet samme sak, utgjør deler av en felles helhet (og følger etter hverandre i tid), rekke av verker (...
  • støtte

    substantiv (mer eller mindre loddrettstående) stolpe, bjelke som bærer en overbygning eller avstiver byggverk, konstruksjon e.l., (liten og flyttbar) stokk, bordbit, fjel e.l. til &a...
  • hals

    substantiv (den bøyelige, vribare) kroppsdelen som (på dyr og mennesker) går ut fra forkroppen (som en smalere fortsettelse av denne) og bærer hodet, nakke, halsens in...
  • kald

    adjektiv som har (forholdsvis) lav temperatur, som bringer en i berøring med, står i forbindelse med noe som har lav varme, avkjølet eller ikke oppvarmet, ikke opphetet, d&...
  • hode

    substantiv øverste (hos mange dyr forreste) del av kroppen, med hjerne, sanseorganer og munn (nebb), person (hodet som sete for) åndsevner, forstand, tankeliv, sinn, god forstand, p...
  • å

    interjeksjon ...
  • av

    preposisjon, adverb bort fra, utenfor, ut av, med hensyn til, om, vekk, borte, fra (ved angivelse av en stilling, en beliggenhet), bort (så det som dekker, berører eller står i sammen...

Viser treff 1 til 34 av 34 totalt