skutte
verb
MODERAT BOKMÅLskuttet, skuttet, skutting 
preteritum
skuttet
perfektum partisipp
skuttet
verbalsubstantiv
skutting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sku`t:ə]
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk schudden
BETYDNING OG BRUK
1
refleksivt
skutte seg
gjøre rykninger med skuldrene eller (over)kroppen (pga.
kulde, ubehag e.l.)
; riste på seg
; hufse på seg
SITATER
-
Severin skutted sig af kulde(Amalie Skram Samlede Værker II 658)
-
[fuglen] skutter sig og ryster paa sig
-
jeg sto der og skuttet meg i Evas drakt
-
du skutter deg og trekker slåbroken sammen
-
vi hører ulvehyl et stykke unna og Camilla skutter seg(Niels Fredrik Dahl Herre 172 2009)
-
[han] skutter seg og gnir de hvite, votteløse hendene mot hverandre(Britt Karin Larsen Himmelbjørnens skog 40 2010)
-
seterbua nektet å bli varm. Jeg fylte svartovnen igjen og skuttet meg(Lars Mytting Svøm med dem som drukner 446 2014)
-
Magne skuttet seg når de kjørte rullestolene sine langs fortauet sammen – i karavane, fordi de tok opp for mye plass i bredden(Jan Grue Prøve og feile 13 2022)
UTTRYKK
skutte seg sammen
trykke seg sammen (pga. kulde, redsel, ubehag)
; krype sammen
-
en flokk dyr som skutter sig sammen redde for uværet
2
med objekt og/eller med på
riste, skake, vri på (rygg, kropp)
SITATER
-
han skutter sin ryg
-
[han] skutter paa sin vismandskrugg
-
da det ikke larmed paany, skutted han bare lidt paa sig og sov videre
UTTRYKK
skutte av seg
riste av seg
; prøve å bli kvitt
-
han skuttet blikket av sig
2.1
ved bevegelser med overkropp og armer skyve, trekke (frakk,
jakke) (på plass på skuldrene)
SITAT
-
Kjel knappede videre paa frakken og skuttede den op paa skulderen