skokle - Det Norske Akademis ordbok

skokle

substantiv

MODERAT BOKMÅLen; skoklen / skokla, skokler

genus

maskulinum / femininum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

skoklen / skokla

ubestemt form flertall

skokler

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[skå`klə]

ETYMOLOGI

til norrønt skǫklar, flertallsform av skǫkull, diminutiv til roten i skåk; beslektet med skåk og skakle

BETYDNING OG BRUK

skåk (især på løst drag)

; skakle

SITAT

i flertall

skokler

skjæker med humul til plog