skokle substantiv BØYNINGen; skoklen / skokla, skokler genus maskulinum / femininum ubestemt artikkel en bestemt form entall skoklen / skokla ubestemt form flertall skokler UTTALE[skå`klə] ETYMOLOGI til norrønt skǫklar, flertallsform av skǫkull, diminutiv til roten i skåk; beslektet med skåk og skakle BETYDNING OG BRUK 1 skåk (især på løst drag) ; skakle SITAT hesten ryster sig i skoklerne (Knut Hamsun Markens Grøde I 38 1917) 2 i flertall skokler skjæker med humul til plog
