Det Norske Akademis Ordbok

ryste

ryste 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLrystet, rystet, rysting, i denne betydningen rystelse
preteritum
rystet
perfektum partisipp
rystet
verbalsubstantiv
rysting
verbalsubstantiv
rystelse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ry`stə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form ryste; betydningspåvirkning fra riste, men slektskapet uvisst; se også rystelse, rystende og rystet
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
få (noen) til å skjelve av skrekk
; skremme opp
; forferde
1.1 
litterært
 få (noen) til å skjelve av bevegelse
; bevege
1.2 
kraftig vekke (til alvor, ettertanke e.l.)
2 
skjelve
; beve
2.1 
med på for å angi kroppsdel som skjelver
3 
bevege (noe) raskt frem og tilbake eller opp og ned
; riste
3.1 
løsne, frigi noe ved energisk å bevege gjenstanden det er festet til eller befinner seg i
; riste
1 
få (noen) til å skjelve av skrekk
; skremme opp
; forferde
 | jf. rystende
SITAT
  • er det altså denne snak om den døde mand, som har rystet Dem således
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 49 1888)
1.1 
litterært
 få (noen) til å skjelve av bevegelse
; bevege
SITAT
  • De blir ej mærkbart rystet af rørelse ved slig en nåde?
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 204)
1.2 
kraftig vekke (til alvor, ettertanke e.l.)
SITATER
  • [det vil] ryste ham til alvor
     (Henrik Ibsen De unges forbund 194 1874)
  • [jeg kom hit] for at ryste dig således op, at du frivilligt skulde tale
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 184 1877)
  • når ble jeg sist rystet av en bok?
     (Jan Kjærstad Berge 234 2017)
2 
skjelve
; beve
 | jf. riste
SITATER
  • samme nat rysted jorden
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 388 1873)
  • [hun] skælver i knærne, holder sig rystende i stolryggen
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 203 1886)
  • hun dirrer og hun ryster, bare jeg kommer i nærheden af hende
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 37 1892)
  • [huset] rystede af applaus
     (Jonas Lie Trold. Ny Samling 168 1892)
  • [Ola begynte] at skjælve i mundvikene saa de graa skjeggstubber rystet
     (Hans Aanrud Fortællinger for barn I 154 1917)
  • jeg tok [brevet] med rystende hænder
     (Arnulf Øverland Brød og vin 84 1924)
2.1 
med på for å angi kroppsdel som skjelver
SITAT
  • [han barberte] sig uden at ryste paa haanden
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 136 1882)
3 
bevege (noe) raskt frem og tilbake eller opp og ned
; riste
EKSEMPEL
  • (medisin)flasken rystes før bruk
SITATER
  • Jacob rystet hodet som han rystet noget av sig
     (Hans Aanrud Fortællinger for barn I 93 1917)
  • [han] sad en stund og rystede kaffekoppen rundt
     (Jonas Lie Gaa paa! 161 1882)
  • [hun] ryster hans hænder
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 14 1886)
     | som uttrykk for takknemlighet, glede
  • naboskabets katte steg forsigtigt i hinandens spor og rystede poterne
     (Alexander L. Kielland Fortuna 115 1884)
  • uvejrs-døn som af fallende fjælde rystede hav og jord og himmel
     (Bjørnstjerne Bjørnson Arnljot Gelline 48 1870)
  • feber rysted dem
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 313 1873)
  • [han] ryster i ham
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 416)
  • [han] ryster ham i armen
     (Henrik Ibsen Vildanden 13 1884)
  • hvorfor ryster du så sørgmodigt med hovedet?
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 154 1874)
  • en blanding av fløte, citron, sukker og Gordon dry Gin, godt rystet med knust is
     (Alf B. Bryn Peter van Heeren gjør hvad der falder ham ind 10 1926)
UTTRYKK
ryste på hodet
bevege hodet frem og tilbake som avvisning eller uttrykk for oppgitthet e.l.
 | jf. hoderystende
  • [han] ryster på hovedet
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 144 1873)
  • – Nynn noe av det du har skrevet, kanskje vi har hørt det? Han ryster på hodet og sier at de helt sikkert ikke har hørt noe av det han har skrevet
     (Kari Bøge Komponisten LBK 2008)
ryste av (seg)
særlig overført
 bli av med
 | jf. ryste støvet av sine føtter
ryste noe ut av ermet
se erme
ryste opp i
overført
 ved å tale åpent ut, ta kraftig fatt på, ruske opp i (misforhold e.l.)
  • [det må] rystes op i al denne slaphed og halvhed og feighed
     (Henrik Ibsen En folkefiende 60 1882)
3.1 
løsne, frigi noe ved energisk å bevege gjenstanden det er festet til eller befinner seg i
; riste
EKSEMPEL
  • ryste penger ut av en sparebøsse