Det Norske Akademis Ordbok

knoklete

knoklete 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLknoklete
flertall
knoklete
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[knå`klətə]Uttale-veiledning
VARIANTknoklet
ETYMOLOGI
avledet av knokkel med suffikset -ete
BETYDNING OG BRUK
mager så knoklene synes
; benete
SITATER
  • [fingrene] var knoklede og tørre som et benrads
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 210)
     | jf. benrad
  • det lange smale ansigt var litt knoklet med noget fremstaaende kindben
     (Sigrid Undset Vaaren 224 1914)
  • hun var høi, bredskuldret, storhoftet og knoklet
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 2 1919)
  • der kan De bare se hvor det fører hen med å opheve forbudet, sier kasserer Iversen til lærer Botnevann og ryster en knoklet neve mot tomten
     (Peter Bendow Med egen inngang 6 1933)
  • knoklete håndledd
     (Tove Nilsen G for Georg 124 1997)
  • de lange, knoklete fingrene hans hekter de stålinnfattede brillene bak hvert øre
     (Lars Elling Fyrstene av Finntjern 265 2022)