Det Norske Akademis Ordbok

glimmer

glimmer 
substantiv
BØYNINGen; glimmeren
UTTALE[gli´m:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Glimmer 'glans, skjær'
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 glans
; noe som skinner, glinser sterkt
SITATER
  • [over disse kyster] Rimfaxe altid ryster den kolde glimmer ned
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 94)
  • han gjenfinner denne dybden i Volgaens lakk, det er som om det ikke er noen ende på blåfargen, den er marbakkemørk, men det er også glimmer i den, den sitrer av solreflekser
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
  • leiligheten … er fylt av nisser, hjerter, glimmer
     (Susanne Agerholm Liv laga LBK 2004)
1.1 
overført, foreldet
 noe som (tilsynelatende) har stor verdi
; fullkommenhet
EKSEMPEL
  • hofflivets glans og glimmer
SITATER
2 
mineralogi
 mineral innen en gruppe silikatmineraler som lett lar seg spalte og har sterk glans
 | jf. kråkesølv, kråkegull
UTTRYKK
lys glimmer
muskovitt
mørk glimmer
biotitt