glimmer
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; glimmeren 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
glimmeren
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gli´m:ər]
ETYMOLOGI
fra tysk Glimmer 'glans, skjær'
BETYDNING OG BRUK
1
litterært
; noe som skinner, glinser sterkt
SITATER
-
[over disse kyster] Rimfaxe altid ryster den kolde glimmer ned
-
han gjenfinner denne dybden i Volgaens lakk, det er som om det ikke er noen ende på blåfargen, den er marbakkemørk, men det er også glimmer i den, den sitrer av solreflekser
-
leiligheten … er fylt av nisser, hjerter, glimmer(Susanne Agerholm Liv laga LBK 2004)
1.1
overført, foreldet
noe som (tilsynelatende) har stor verdi
; fullkommenhet
EKSEMPEL
-
hofflivets glans og glimmer
SITATER
-
barnets verden er fuld af poesiens glimmer og guld
-
glimmeret af intellektuell begavelse
-
svakhet for fremmed glimmer