Det Norske Akademis Ordbok

vemmelse

vemmelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; vemmelsen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vemmelsen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ve`m:əlsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til vemmes; avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet, sjelden
 uhumskhet
; urenhet
SITAT
  • I sad solende Eder i Eders synds væmmelse
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 243 1882)
2 
sterkt ubehag ved noe som byr en imot
; avsky
EKSEMPEL
  • reagere med vemmelse mot noe
SITATER
  • du [ryster] av væmmelse og vrede
     (Olaf Bull Digte og noveller 58 1916)
  • musikken til [Richard Strauss’] Salome er visstnok genial, men er en vemmelse å høre på
     (Børre Qvamme Musikk 158 1944)
  • hun ble fylt av vemmelse hver gang han snakket varmt om unge jenter
     (Karsten Alnæs Trollbyen LBK 1992)
  • jeg snudde meg bort i vemmelse
     (John Ege Dominoklubben LBK 1995)
UTTRYKK
ha/føle vemmelse ved/for noe
vemmes ved
  • han hadde vemmelse for all slags fisk
  • jeg havde fåt endel væmmelse i livet, blandt andre for mig selv
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VI 346)
  • [hun så] hans væmmelse ved sig selv
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast II 210 1919)
  • hun følte plutselig en voldsom vemmelse ved tanken på å skulle ha den store sønnen ved brystet
     (Knut Faldbakken Uår. Samlebind LBK)
være syk/kvalm av vemmelse
føle sterkt ubehag
  • jeg er kvalm av vemmelse over en slik oppførsel
  • jeg er syk av væmmelse over din Ellida Wangel!
     (Helge Krog Blåpapiret 81 1928)