Det Norske Akademis Ordbok

erme

erme 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; ermet, ermer
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
ermet
ubestemt form flertall
ermer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[æ`rmə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt ermr (femininum, genitiv ermar, dativ og akkusativ ermi), avledet av armr; se arm; jf. dansk ærme, islandsk ermi; jf. også erm
BETYDNING OG BRUK
del av et klesplagg som omslutter armen
EKSEMPLER
  • en kåpe med vide ermer
  • sy ermer i en jakke
  • korte, lange, halvlange ermer
  • en kappe uten ermer
  • brette opp ermene
SITATER
UTTRYKK
ryste noe ut av ermet
 (etter tysk etwas aus den Ärmeln schütteln, egentlig om tryllekunstner)
overført
 bringe noe til veie
; få noe i stand hurtig og med letthet
  • thi det er ikke nu som før, at jeg kan ryste et brev ud af ærmet, bare som en leg i en ledig stund
     (Arne Garborg Mogning og manndom I 71 (1875))
  • i et par produktive nattetimer ryster han … en enakter ut av sit ærme
     (Morgenbladet 1927/143/3/5)
ha et ess i ermet
 | ha en trumf i ermet
overført
 ha et godt argument i bakhånd
; ha noe avgjørende i reserve
binde noen noe på ermet
se binde
brette/rulle opp ermene
overført
 gjøre seg klar til innsats
  • det var bare å rulle opp ermene og sette igang
     (Annæus Schjødt Mange liv LBK 2004)