Det Norske Akademis Ordbok

norskhet

norskhet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; norskheten, norskheter
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
norskheten
ubestemt form flertall
norskheter
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av norsk med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1 
(forestilling om) det å være norsk
SITATER
  • en af norskhedens forfægtere
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 173)
  • for frihed, for norskhed! for Norge hurra!
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 44)
  • norskhet er ikke noe man ryster av seg, og aldri skal en nordmann få oppfylt sin ønskedrøm om å bli ordinær
     (Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 57 1976)
     | fra artikkelen «Den norske revolusjon» (1935)
  • musikk ble bedømt etter sin «norskhet», og Kjerulf ble et tilbakelagt stadium mer eller mindre
     (Børre Qvamme Halfdan Kjerulf og hans tid 199 1998)
  • en sterk tro på en norsk ånd, en kjerne av norskhet, som klarte seg gjennom «firehundreårsnatten» og dukket opp igjen i riksmål så vel som i landsmål
     (Tore Rem Sin egen herre 319 2009)
  • [Catharine Kølle] bidro til norskhetens dannelse [på 1800-tallet]
     (Marit Paasche Søvn og lykke 58 2024)
2 
norskspråklig preg eller farge
; norsk språklig vending
; særnorsk form eller ord
; norvagisme
EKSEMPEL
  • norskheter i språket hos Holberg
SITATER
  • det er tydeligvis en art forening af de to sprog, som maa tilstræbes. Det enes norskhed maa forbinde sig med det andets kultur
     (Arne Garborg Vor Sprogudvikling 11 1897)
  • har jeg hær vørt noget djærvere i norskheten
     (Knud Knudsens livsminner 7)
  • Grieg [har] truffet så utmerket den jærske tonen, en norskhet helt forskjellig fra Vinje-diktene
     (Børre Qvamme Musikk 170 1944)
  • jf. boktittelen
     
    Norskhet i sproget hos Wergeland og hans samtid
     (D.A. Seip 1914)
  • den nye norskheten i språket [innført under annen verdenskrig]
     (Bjørn Stendahl og Johs Bergh Sigarett stomp 26 1991)