Det Norske Akademis Ordbok

"rett linje"

62 treff

  • rettkløvd

    adjektiv som er kløvd i rett linje eller rett (jevn) flate, som lar seg kløve i rett linje eller i rett (jevn) flate ...
  • rettlinje

    substantiv rett linje ...
  • rektasjekk

    substantiv sjekk med rektaklausul ...
  • korde

    substantiv rett linje mellom to punkter på en kurve ...
  • rektaveksel

    substantiv veksel forsynt med rektaklausul jf. rektasjekk ...
  • sekant

    substantiv rett linje som skjærer en kurve jf. korde ...
  • transversal

    substantiv rett linje som går tvers over en geometrisk figur, f.eks. om en diagonal eller en korde ...
  • fluktlinje

    substantiv rett linje eller retning jf. i flukt (med) ...
  • beinleies

    adverb i rett linje ...
  • tallinje

    substantiv rett linje hvor det er avmerket (positive og negative) tall, og som gir et bilde av tallenes plassering i forhold til hverandre ...
  • fugleflukt

    substantiv en fugls flukt ...
  • slagsnor

    substantiv stramt spent snor (gnidd inn med kritt e.l.) brukt til å merke av en rett linje (på tømmer, bord e.l.) jf. snorslå ...
  • fuglevei

    substantiv rett linje mellom to steder slik en fugl kan fly den jf. luftlinje ...
  • sykloide

    substantiv kurve som beskrives av et punkt på omkretsen av en sirkel som ruller på en rett linje jf. episykloide ...
  • generatrise

    substantiv rett linje som under bevegelse beskriver en flate jf. direktrise ...
  • kjegleflate

    substantiv flate i rommet som fremkommer ved at en rett linje, generatrisen, dreier seg om et punkt på linjen, topp-punktet, og samtidig støtter seg til en kurve, styrelinjen jf. kj...
  • rektaklausul

    substantiv bestemmelse i gjeldsbrev om at det ikke er omsettelig, ikke kan overdras (ved tilføyelse av ordene ikke til ordre) til forskjell fra ordreklausul ...
  • lineær

    adjektiv formet som eller arrangert langs en rett linje, (strengt) imiterende, som er av første grad og kan anskueliggjøres med en rett linje, jevnt fremadskridende i é...
  • plan

    adjektiv som er helt flat og jevn, som er uten krumning, slik at en rett linje mellom to vilkårlige punkter på flaten i sin helhet blir liggende i flaten ...
  • bensti

    substantiv sti som går bent, i rett linje jf. snarvei ...
  • diagonal

    substantiv skrå linje, vei e.l., jf. diagonalgang, rett linje som forbinder to hjørner i en polygon eller et polyeder uten å ligge i omkretsen eller i overflaten ...
  • snorslå

    verb avsette en rett strek på (stokk, bjelke e.l.) ved å løfte en krittet (eller svertet) snor (som er festet i den ene enden og holdt passelig stram ved den motsatte) o...
  • diameter

    substantiv rett linje gjennom en geometrisk figurs midtpunkt (særlig gjennom sentrum i en sirkel) ...
  • knapping

    substantiv det å knappe(s), besetning med knapper og tilhørende knapphull i åpning eller splitt i klesplagg ...
  • synslinje

    substantiv (tenkt) rett linje mellom et punkt og iakttagerens øye ...
  • median

    substantiv rett linje som forbinder et hjørne med midtpunktet av den motstående side, den verdien av en variabel (for eksempel lønn, alder, høyde) som ligger midt i d...
  • farsside

    substantiv fars, fedres side av slekten ...
  • ikke-lineær

    adjektiv som ikke kan anskueliggjøres med en rett linje i et koordinatsystem, som ikke følger i en bestemt rekkefølge eller i én retning ...
  • dødvinkel

    substantiv vinkel under hvilken noe ikke kan sees i rett linje fra et visst punkt jf. blindsone, dødsone ...
  • omsvev

    substantiv bevegelse eller retning ut fra (bort fra) en rett linje ...
  • symmetriakse

    substantiv rett linje i en geometrisk figur eller krystall som har den egenskap at figuren eller krystallen ved en hel omdreining rundt aksen (to eller flere ganger) kommer i en stilling som ful...
  • radius

    substantiv rett linje, avstand fra sentrum i en sirkel eller kule og ut til omkretsen eller overflaten, forkortet r, avstand fra midtpunkt eller basis til yttergrense for et virkefelt e.l. jf. ...
  • segment

    substantiv stykke av en krumlinjet planfigur, sirkel, som er avskåret med en rett linje, korde, mellom to punkter på den krumme linjen (sirkellinjen), stykke av et legeme med krum ov...
  • akse

    substantiv tenkt linje som noe dreier seg rundt, midtlinje som noe grupperer seg om, f.eks. plantedel i forhold til sine sideorganer, tenkt rett linje gjennom en organisme for vurdering av symm...
  • kompleks

    adjektiv sammensatt av mange elementer, som ikke kan fremstilles grafisk ved punkter på en rett linje, men ved punkter ordnet i planet ...
  • benvei

    substantiv vei, sti som går bent, i rett linje jf. snarvei, bensti ...
  • geometrisk

    adjektiv som gjelder geometri ...
  • rettlinjet

    adjektiv som danner (beskriver) en rett linje eller består av rette linjer, ukunstlet og likefrem ...
  • loddrett

    adjektiv som i rett linje peker mot jordens midtpunkt, til forskjell fra vannrett, direkte ...
  • rettesnor

    substantiv utspent snor brukt til å markere en rett linje, rette noe inn etter e.l., jf. loddsnor, mursnor, holdepunkt for hvordan man bør handle eller oppføre seg ...
  • landfall

    substantiv jordfall, vannkant, det å gå i land, jf. landgang, sted hvor noe(n) når, treffer land jf. landkjenning ...
  • ætte

    verb ha sitt opphav, sin opprinnelse (fra, i), som er av (så eller så god) ætt jf. høyættet, lavættet, norskættet ...
  • tangent

    substantiv rett linje som berører en kurve i et enkelt punkt, bilvei som passerer, tangerer (utkanten av) et sted, smal list som via en mekanisme utløser en tone når den pr...
  • dirigere

    verb lede eller styre i en bestemt retning, bestemme, kommandere over, lede forhandlingene (i møte, forsamling), lede orkester, kor e.l. ...
  • parabel

    substantiv lignelse i form av fortelling, kurve, kjeglesnitt hvor hvert punkt har like stor avstand fra en gitt rett linje (styrelinjen) og fra et gitt punkt (brennpunktet) ...
  • plan

    substantiv (tenkt eller virkelig) plan flate, flate som er uten krumning, slik at en rett linje som trekkes mellom to vilkårlige punkter i flaten, i hele sin lengde blir liggende i denne, ...
  • strak

    adjektiv utstrakt, rett utstrakt, rett utstrakt, som utføres med kraftig utstrakte ben og kropp (og med stor, maksimal fart) som går i, strekker seg i rett linje, åpent samm...
  • vinkle

    verb gi (noe) en bestemt vinkel (i forhold til noe annet), bøye seg, dreie i vinkel bevege seg i (mer eller mindre rett) vinkel ut fra en (rett) linje som man hittil har fulgt, bukt...
  • stråle

    substantiv stripe lys fra selvlysende eller belyst legeme, strøm av partikler eller energi som utbrer seg gjennom rommet i rett linje, lysende (sikksakk)linje som et lys danner, glimt, gl...
  • rad

    substantiv personer, gjenstander e.l. som er plassert slik at de danner en (rett) linje, omgang, rekke av knokler som danner et skjelett, jf. benrad, rekke av sitteplasser (på kino, tea...
  • slag

    substantiv det å slå, støte, føre neve, arm eller redskap hurtig mot noe(n) og treffe (hardt), det å slå ball, puck e.l., det å slå, prege mynt,...
  • linje

    substantiv (tegnet, malt, risset, trykt eller på annen måte frembrakt) figur med utstrekning i en retning, rett, opplinjert strek til å følge når man skriver (p&ar...
  • spenne

    verb stramme, spile ut, strekke stramt, i rett linje (mellom to punkter), stramme seg stramme, trekke sammen (muskel, sene) ved bevegelse av kroppsdel, under kroppslig arbeid eller anstren...
  • tvers

    adverb mer eller mindre vinkelrett på lengderetningen, hovedretningen, (i) retning (mer eller mindre) loddrett på fartøyets lengderetning (midtskips), i retning som danner...
  • dreie

    verb bevege, svinge (noe) rundt en akse, et fast punkt, gi en annen stilling eller retning, bevege (noe frittstående) i krets, ta opp, spille inn film bevege seg i (sirkelformet) ban...
  • retning

    substantiv det å rette (seg) inn, det å rette en kanon jf. innretning; jf. også utretning, anretning, (tenkt, rett) linje som noe beveger eller strekker seg langs, fastsatt, pl...
  • direkte

    adjektiv som foregår uten avstikkere, opphold, omstigning, omveier e.l. underveis, jf. direkteforbindelse, via, som skjer, fører frem (til et mål) uten mellomledd, som g&ar...
  • rett

    adjektiv som danner eller følger en linje uten krumning eller bøyning, som har rank, oppreist holdning motsatt krum; jf. loddrett, vannrett, trådrett, som følger, st...
  • riktig

    adjektiv som er nødvendig for å oppnå ønsket resultat, hensiktsmessig som stemmer med det som er skikk og bruk, som har det rette mål, den rette størrel...
  • strekke

    verb rette ut, rette (kropp, kroppsdel) ut i full lengde, rekke (kroppsdel, især hånd) ut etter noe, legge (noe(n)) ned i vedkommendes, dets fulle lengde, legge (skinner, besla...
  • fri

    adjektiv som har full juridisk og politisk rådighet over seg selv, har fulle politiske rettigheter, demokratisk, som ikke er fengslet eller innesperret ubundet av forpliktelser, restriks...
  • bryte

    verb brekke løs (noe), oppstykket gi (en rett linje, en flate, lysstråler, elektromagnetiske bølger) en (eller flere) ny(e) retning(er), slik at denne (disse) danner en...

Viser treff 1 til 62 av 62 totalt