parabel
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; parabelen, parabler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
parabelen
ubestemt form flertall
parabler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[para:´b(ə)l]
ETYMOLOGI
via tysk Parabel, fra latin parabola 'lignelse, ord', av gresk parabole 'sammenstilling, sammenligning,
kjeglesnitt'
BETYDNING OG BRUK
1
især bibelspråk
lignelse i form av fortelling
SITATER
-
parabelen om den barmhjertige samaritan(Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,1 38)
-
parabelens indhold er … som oftest religiøst, og dens tone alvorlig og høitidelig. Den søger … at virke paa gemyttet(Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,5 373)
-
tillad at jeg fortæller Dem en fabel, – lidt allegorisk – næsten en parabel
-
den politiske parabel i de nye Novelletter
-
alle de gamle deilige fortællingerne, der er som symboler og parabler, som aldrig kan bli gamle
-
[temaet i Kejser og Galilæer] behandles som et dramatisk stoff, som et historiefilosofisk problem, som en framstilling av en historisk periode investert med både virkelige og fiktive skikkelser, og endelig som en parabel over samtidige problemer(Helge Rønning Den umulige friheten 139 2006)
2
matematikk
kurve, kjeglesnitt hvor hvert punkt har like stor avstand
fra en gitt rett linje (styrelinjen) og fra et gitt punkt (brennpunktet)
SITATER
-
beregning av parabelens flateinnhold
-
allerede på gymnaset ble jeg veldig fascinert … av matematikkens egen indre skjønnhet. Og innen matematikken igjen særlig av kjeglesnitt, hvor man fikk frem sirkler, ellipser, parabler| jf. ellipse
-
sola tegnet en sommerhøy parabel på den bleksvidde himmelen(Jo Nesbø Marekors 219 2003)
UTTRYKK
slå en parabel
muntlig, nå sjelden
-
gymnasiast- og studentsjargongen har gitt oss liknelsen å slå en parabel