Det Norske Akademis Ordbok

tvers

tvers 
adverb
UTTALE[tværs]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt þvers, genitiv av tverr
BETYDNING OG BRUK
brukt foran preposisjon eller adverb
 mer eller mindre vinkelrett på lengderetningen, hovedretningen
UTTRYKK
tvers over
1 
mer eller mindre vinkelrett på lengderetningen, hovedretningen
  • [han] river langsomt papiret tvers over
     (Henrik Ibsen Vildanden 191 1884)
  • [de la] vældige loftsbjelker tværsover det hele fjøs
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 92 1917)
  • [vi] fór tvers over dem [skrugardene]
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet II 60 1897)
2 
rett over
  • de bor tvers over veien for oss
  • tvertsover Europa sig baal opløfte
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 238)
  • overført, dialektalt
     
    jeg har tenkt på det lenge, men ida’ tok jeg mig tvers over og gikk like op tel dere
     (Vilhelm Dybwad Retten er satt 93 1937)
     | bestemte jeg meg, tok jeg en rask beslutning
tvers overfor
midt imot (noe(n))
  • huset lå tvers overfor kirken
tvers gjennom
rett gjennom
tvers igjennom
1 
rett igjennom
  • dialektalt
     
    tværst igjennem [fremføringen av] brudefærden i Hardanger [hører jeg] et brøl nede fra påklædningsgarderoben
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 58 1923)
  • fra redaktørens kontor hørte hun en kraftig stemme tversigjennem de dobbelte filtdører og uvilkaarlig trommet hun fortere paa sin remington
     (Øvre Richter Frich Journalisten og filmstjernen 12 1929)
2 
gjennom det hele
  • [vårt mål er å] gå tversigennem, og undersøge det ukjendte polarhav
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 430 1897)
  • lade sig blaase tvers igjennem
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 278 1903)
3 
overført
 fullt ut
; helt ut
  • han er tvers igjennom snill
  • hun virker som kvinne tvers igjennem
     (Morgenbladet 1939/375/6/2)
  • [historien] er tvers igjennom hjerteskjærende
     (Gaute Heivoll Før jeg brenner ned 7 2010)
tvers ut
rett ut fra et punkt, sted e.l. i (mer eller mindre) rett linje
  • [hunden med] smaa, mysende øine og halen tvers ut til siden
     (Roald Amundsen Nordvestpassagen 15 1907)
  • [småfjellene] strakte sig tvers ut paa vor kurs
     (Roald Amundsen Sydpolen II 11 1912)
  • [skipet] ville få [vinden] akter om tvers ut elvemunningen
     (Hans Børli Smykket fra slagmarken 35 1992)
tvers av
forsterkende og om brå bevegelse
  • da klikket [slå]maskinen igjen, vi maatte telefonere efter nogen bolter som røk tvers av i det voldsomme græs
  • Jon hugg Torgils i hodet, ned mot terskelen, og hugg hjerneskallen tvers av der hvor håret begynte
     (Vera Henriksen Jarlefeiden 345 2003)
  • kan du virkelig ha falt i fylla, og bitt tungen tvers av?
     (Espen Haavardsholm Det innerste rommet 219 1996)
1.1 
sjøfart
 (i) retning (mer eller mindre) loddrett på fartøyets lengderetning (midtskips)
SITATER
  • [det bar av sted] først med vinden tvers, siden agterind
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 28 1903)
  • rett tvers om bakbord [fikk man] øie på tårnet av en u-båt
     (I. Øvreseth Vi som var våbenløse 127 1932)
1.2 
i retning som danner en rett vinkel med, skjærer i rett vinkel en bevegelsesretning, kurs, vei e.l.
SITATER
  • [råken] strakte sig tvers på vor kurs
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet II 74 1897)
  • tvers paa løipen stængsel spænde
     (Hans E. Kinck Driftekaren 147 1908)
  • [strømmen] sætter en … tværs væk fra al fornuftig kurs
     (Bernhard Folkestad Blaa hjul 131 1923)
UTTRYKK
tvers av
rett ut for
  • Markus skaater fremover kilen til han er tvers av Stangholmen
     (Gabriel Scott Kilden 57 1918)
tvers for
1 
tvers overfor
  • tvertsfor hinanden [gravsteinene] kneiste som Herkles’ støtter de graae
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 235)
2 
på tverke
; forkjært
  • [hun] funderte paa hvorfor det skulde gaa saa skjevt og tversfor med Storebror
     (Knut Hamsun August I 54 1930)
3 
vanskelig å ha med å gjøre
; vrang
 | jf. på tvers og tverr
  • du blir mere og mere forhærdet og tværsfor
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 29 1917)
med substantivisk funksjon etter preposisjon
UTTRYKK
på tvers
1 
i retning (mer eller mindre) loddrett på lengderetningen (eller langsiden)
 | jf. tvert
  • skjære over et bord på tvers
  • en dag svelget han [en tannpirker] og ble kvalt. Tannpirkeren satte seg på tvers i halsen
     (Lars Saabye Christensen Magnet 168 2015)
2 
i stilling som loddrett skjærer lengderetningen
  • den lille hat [satt] paatvers
     (Alexander L. Kielland Novelletter 135 1879)
3 
i stilling eller retning som loddrett skjærer bevegelsesretning, vei e.l. (og som kan hindre eller stanse bevegelse i den forutsatte retning)
  • vognen stod på tvers i veien
  • en tunnel på tvers av hovedtunnelen
4 
overført
 ubeleilig
; til hinder
; forkjært
  • på tvers av alle regler
     | mot alle regler
  • han mente nok, Terje, at båden bar, om sjøen kom lidt påtvers
     (Henrik Ibsen Digte 88 1875)
     | var til hinder
  • i en familje er der altid et eller andet, som kommer på tvers
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 7 1886)
  • der er kommet noget på tvers imellem dem
     (Henrik Ibsen Vildanden 92 1884)
  • [Kirke- og undervisnings]departementet la seg på tvers av programbeslutninger i [Kringkastings]selskapets ledelse
     (Hans Fredrik Dahl Hallo – Hallo! 104 1975)
5 
overført
 vrang
på langs og (på) tvers
1 
i alle retninger
  • det var streker over hele siden, på langs og på tvers
  • han ordner fik på tværs og langs
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 136)
     | over hele brystet
  • sjelden, med fra
     
    raab og klapp fra langs og tvers
     (Henrik Ibsen Samlede verker V 407)
     | fra alle sider
2 
overført
 om alle enkeltheter
  • han [gav] sig til at spørge mig slig ud, både på langs og på tvers
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 117 1886)
på kryss og (på) tvers
se kryss
fra tvers
især sjøfart
 fra siden
  • båten hadde vinden inn fra tvers
aktenfor tvers
sjøfart
 skrått inn bakfra
 | jf. aktenfor
  • stormen [var] agtenfor tvers
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 143 1903)
  • ytterste pynt i le var allerede aktenfor tvers
     (Norges Handels- og Sjøfartstidende 1935/243/6/2)
     | var allerede passert
forenfor tvers
sjøfart
 skrått inn forfra
 | jf. forenfor
  • jf.
     
    [ser du] lidt forud for tvers … det lille humpede skjær
     (Jonas Lie Rutland 57 1880)
     | skrått forut