Det Norske Akademis Ordbok

bensti

bensti 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTbeinsti
BETYDNING OG BRUK
sti som går bent, i rett linje
; benvei
 | jf. snarvei
SITATER
  • der [var] ustanselig smaa benstier mellem veisvingene for dem, som gik
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast I 256 1918)
  • dialektal form beinstig
     
    jeg kom beinstigen langsmed furuskogen
     (Hans Herbjørnsrud Blinddøra 42 1997)