knapping
substantiv
BØYNINGen; knappingen, knappinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
knappingen
ubestemt form flertall
knappinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kna`p:iŋ]
BETYDNING OG BRUK
1
det å knappe(s)
2
besetning med knapper og tilhørende knapphull i åpning
eller splitt i klesplagg
EKSEMPEL
-
kjolen har knapping bak
SITAT
-
irritert nappet jeg i skjorta for å få knappingen i rett linje fra halsen og ned til beltespennen