Det Norske Akademis Ordbok

rettesnor

rettesnor 
substantiv
ETYMOLOGI
jf. middelnedertysk richtsnor, tysk Richtschnur
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden
 utspent snor brukt til å markere en rett linje, rette noe inn etter e.l.
 | jf. loddsnor, mursnor
2 
overført
 holdepunkt for hvordan man bør handle eller oppføre seg
; norm
; forbilde
SITATER
  • lad dette tjene eder til rettesnor for, hvad I har at iagttage for fremtiden
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 304 1873)
  • [staten ser i religionen] moralens rettesnor
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 209)
  • estetikk som arkitekturens rettesnor
     (Aftenposten 1937/213/1/4–5)
  • en utmerket rettesnor for folk som har det med å komme opp i kritiske situasjoner
     (Alf B. Bryn Tinder og banditter 119 1943)
  • vi erkjenner det skjønne fordi vi har en rettesnor i oss, en idé om den fullkomne skjønnhet
     (Sissel Lange-Nielsen Våren 55 1985)
  • typisk nok er det de eldre bydelene vi oppsøker for å se resultatet av menneskelig skapertrang med estetikk som rettesnor
     (Dag O. Hessen Natur 60 2008)
  • helgenaktige skikkelser som har nestekjærlighet som fremste rettesnor i livet
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)