diagonal
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; diagonalen, diagonaler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
diagonalen
ubestemt form flertall
diagonaler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[diagona:´l]
ETYMOLOGI
substantivering av diagonal
BETYDNING OG BRUK
1
skrå linje, vei e.l.
; skråforbindelse
| jf. diagonalgang
SITATER
-
han gik i diagonaler
-
antonioniske diagonaler
2
matematikk
rett linje som forbinder to hjørner i en polygon eller
et polyeder uten å ligge i omkretsen eller i overflaten
EKSEMPEL
-
trekke en diagonal