landfall
substantiv
MODERAT BOKMÅLet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
2
foreldet, særlig i bestemt form
vannkant
; sjøkant
SITATER
-
der satt en mann på en flat stein i landfallet mot det vesle tjernet(Adresseavisen 14.08.1929/5)
-
Steinvikholm ligger … der utenfor landfallet i Skattvalbygden i barsk ensomhet(Morgenbladet 06.06.1959/7)
3
det å gå i land
| jf. landgang
SITAT
-
vi gjorde landfall i Luderitz, en liten havneby i det sørlige Namibia(Altaposten 18.06.2011/18)
4
sted hvor noe(n) når, treffer land
| jf. landkjenning
SITATER
-
en varde av koraller ble reist …, i rett linje mot Kon-Tikis landfall| mot stedet hvor Kon-Tiki-flåten la til land
-
maskinen kom i gang og kursen ble lagt østover. Om det ble landfall i Danmark eller Norge, fikk skjebnen bestemme
-
selve landfallet blir det mest kritiske punktet på hele rørledningen(Tidens Krav 03.05.1985/11)
-
sjørørtraseen har en total lengde på 62,6 km, og går fra [plattformen] Troll A … sørøstover mot et punkt ca 8 km sørvest for Kollsnes, før den svinger nordøstover inn mot landfall på Kollsnes(Fiskeribladet Fiskaren 21.03.2011/9)