Det Norske Akademis Ordbok

"går an"

52 treff

  • femtiårsalder

    substantiv alder omkring femti år ...
  • akterlik

    substantiv lik i akterkant, bakkant av et stagseil eller gaffelseil ...
  • språkvane

    substantiv språklig vane ...
  • partikkeltetthet

    substantiv konsentrasjon av partikler pr. volumenhet jf. elektrontetthet ...
  • ståpåvilje

    substantiv vilje til å stå på ...
  • firkantfisk

    substantiv fiskepinner ...
  • tørrknulle

    verb ha sex uten å ha (fysisk) samleie ...
  • bakgårdsbed

    substantiv blomsterbed anlagt i en bakgård ...
  • bestembar

    adjektiv som det går an å bestemme, definere eller påvise ...
  • marsje

    verb gå med raske, bestemte skritt (på en måte som signaliserer sinne, hensynsløshet e.l.) ...
  • årsinntekt

    substantiv inntekt i løpet av et (kalender)år ...
  • allmennspråk

    substantiv språk som brukes og blir forstått av folk flest til forskjell fra bl.a. fagspråk ...
  • armodsdom

    substantiv (stor) fattigdom, åndsfattigdom, fattigfolk ...
  • landkart

    substantiv kart over en del av jordoverflaten, kart over en strekning av fastland til forskjell fra sjøkart ...
  • topptur

    substantiv tur til fjelltopp(er) ...
  • spørsmålsstilling

    substantiv formulering, fremsettelse av spørsmål ...
  • tilsnakkende

    adjektiv som det går an å snakke til, med jf. tilsnakke ...
  • rasjonalistisk

    adjektiv som hører til, er typisk for rasjonalismen ...
  • monarkist

    substantiv tilhenger av monarki ...
  • party

    substantiv fest ...
  • sammenlignbar

    adjektiv som det går an å sammenligne (med annet eller andre) ...
  • svimledeig

    substantiv fiskeagn med ingredienser som skal sløve fisken ...
  • bakkekontakt

    substantiv visuell kontakt som en flyver i luften har med bakken, kontakt, forbindelse med virkeligheten ...
  • kontobevegelse

    substantiv (oversikt over) innskudd eller uttak på en konto ...
  • midtvintersblot

    substantiv blot holdt ved midtvinterstid ...
  • afterski

    substantiv sammenkomst etter aktiviteter på ski (f.eks. slalåm eller skitur), sted for sammenkomst etter aktiviteter på ski ...
  • brøleape

    substantiv ape i slekten brøleaper, slekt av vestaper hvor hannene kommuniserer med kraftige brøl brølende person ...
  • mirakuløs

    adjektiv som har karakter av mirakel, som har et eksepsjonelt eller bemerkelsesverdig preg ...
  • risk

    substantiv risiko ...
  • aids

    substantiv sykdom som utvikler seg på grunn av svikt i immunsystemet etter infeksjon med hiv ...
  • eskapade

    substantiv det å stikke av for å rangle og slå seg løs ...
  • eksos

    substantiv restgasser fra et forbrent medium (gass, væske, damp) i motor ...
  • plomme

    substantiv eggeplomme ...
  • blivende

    adjektiv varig, vordende ...
  • halt

    adjektiv som har en uregelmessig, skjev gang på grunn av sykdom eller skade, eller fordi en fot er for kort, for kort jf. låghalt, som ikke kan gå, ujevn ...
  • hofferdig

    adjektiv hovmodig ...
  • uhjelpelig

    adjektiv som ikke kan hjelpes eller avhjelpes, ubehjelpelig ...
  • ordløs

    adjektiv som det ikke er ord for, som skjer uten ord som ikke talersom mangler uttrykk ...
  • veit

    substantiv grøft, smal passasje mellom hus ...
  • gemen

    adjektiv felles, gemyttlig, folkelig (overfor underordnede, laverestående), alminnelig, som hører til, er typisk for folkets brede lag, menig i høy grad simpel ...
  • mirakel

    substantiv uforklarlig eller overnaturlig hendelse, overnaturlig hendelse som blir forstått som Guds direkte virke på jorden (eventuelt på, via en helgens forbønn), vid...
  • snike

    verb lure seg, jf. snikende, smyge ...
  • skjule

    verb holde tildekket, gjemt, romme, gjemme seg, være skjult holde hemmelig, som ikke er synlig, trer åpent eller tydelig frem ...
  • smøre

    verb kline, stryke, gni (et bløtt stoff, især smør eller annet fettstoff) utover noe, i dekkende lag, lage, fremstille ved å stryke smør (og legge på...
  • min

    determinativ (possessiv); tradisjonelt: eiendomspronomen min personlige jf. din, du, du store min ...
  • spor

    substantiv avtrykk, merke etter menneske eller dyr i eller på (bløt) bakke eller annet underlag, lukt, teft knyttet til steder hvor vilt har vært jf. dyrespor, fotspor, fure e...
  • barn

    substantiv (menneskers) avkom i første ledd, avkom i senere slektsledd person i første del av livet, fra fødsel til ungdom, person som er yngre enn en viss, ofte juridisk fa...
  • ytterste

    adjektiv, adverb som har plass, befinner seg lengst ute mot rand, grense, utkant e.l., som utgjør den delen som ligger lengst ut mot kant, rand, endepunkt som har plass, befinner seg lengst ute...
  • ånd

    substantiv det som utgjør livet i et levende vesen, det som er knyttet til, gjelder (høyere) bevissthets- og tankeliv, det indre liv, grunnidé, grunnstemning, innerste vese...
  • fot

    substantiv ytterste del av den kroppsdelen hos menneske eller dyr som brukes til å gå med, denne kroppsdelen til og med låret, tilstand, nederste del av en strømpe (sjel...
  • vite

    verb ha (fått) kunnskap om eller kjennskap til, livserfaren, være (helt) på det rene med (at noe virkelig er eller forholder seg på en bestemt måte), væ...
  • verb bevege seg i jevn fart (i en retning) ved å flytte føttene (uten at begge føttene forlater bakken samtidig), bevege seg (ved hjelp av et fremkomstmiddel som bena h...

Viser treff 1 til 52 av 52 totalt