marsje
verb
BØYNINGmarsjet, marsjet, marsjing 
preteritum
marsjet
perfektum partisipp
marsjet
verbalsubstantiv
marsjing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ma`rʃə]
ETYMOLOGI
avledet av marsj
BETYDNING OG BRUK
muntlig
gå med raske, bestemte skritt (på en måte som signaliserer
sinne, hensynsløshet e.l.)
; marsjere
EKSEMPEL
-
marsje inn, ut
SITAT
-
tante marsjer ut, så rak i ryggen som det går an med en halt fot