veit
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; veiten / veita, veiter 
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
veiten / veita
ubestemt form flertall
veiter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[væit]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
mest dialektalt
grøft
SITATER
-
en bonde maaler veiter med en stav
-
grave veiter
-
vejten deroppe i bakken ved Kristensens blev grøftet af kommunen
-
[engsletter] med smaa veiter mellem
-
[blomstene får stå i fred] i veiter og i reiser
-
det går an å velte, det går også an å ryke i veita
-
veiten gror igjen hvert aar
2
dialektalt eller arkaiserende
smal passasje mellom hus
; smug
; strede
SITATER
-
her var den største færdsel av folk som kom fra … veiterne mellem handelsgaardene
-
gater og veiter
-
selv de smale, trange «veitene» er pent stelt(Vår skole 1932/nr. 51/448 Anna Rogstad)
-
gaten var trang som en veit i Trondhjem
-
[vinduet] vendte ut mot veiten
-
et lossi for landsfolk borti en eller annen veit
-
avslørende skildring fra «veitene» ved nattetid(Dagbladet 1933/92/7/3)
-
en lang veit mellom vegger av fuktig tre
-
vi [smyger] oss gjennom morgenkalde, trange veiter
-
politiet [satte] opp sperringer i begge ender av gaten og i de tilstøtende veiter(Fredrik Skagen En by som ingen ainnen LBK 2004)