Det Norske Akademis Ordbok

skjule

skjule 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLskjulte, skjult, skjuling
preteritum
skjulte
perfektum partisipp
skjult
verbalsubstantiv
skjuling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃu:`lə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av skjul; se også skjules
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
holde tildekket, gjemt
1.1 
litterært
 romme
; bære på
1.2 
refleksivt
 gjemme seg
1.3 
i passiv
 også i preteritum
 være skjult
; ikke kunne sees
2 
holde hemmelig
; forhindre fra å bli avslørt
3 
i adjektivisk perfektum partisipp
 som ikke er synlig, trer åpent eller tydelig frem
; hemmelig
1 
holde tildekket, gjemt
EKSEMPEL
  • skjule sin nakenhet
SITATER
  • den hånd, han skjulte, bar kun fire fingre
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 211)
  • [en sølvpokal] skulde være skjult eller gjemt nogetsteds inde i tømmeret
     (Jonas Lie Rutland 292 1880)
  • tætte lindetrær, der skjulte de omliggende huse
     (Alexander L. Kielland Fortuna 115 1884)
  • han er blit skjult av sin kjæreste
     (Dagsposten 1931/296/4/7)
  • det psykologiske vendepunkt ved bærplukningen: naar man hadde faat skjult bunden [i bærspannet]
     (Olaf Bull Ild og skygger 33)
  • han forsøkte å skjule underlivet med en bok
     (Tor Åge Bringsværd Slipp håndtaket når du vrir LBK 2011)
UTTRYKK
holde seg skjult
holde seg bortgjemt, på et sted hvor man ikke oppdages
1.1 
litterært
 romme
; bære på
SITAT
  • hadde fått det for seg at [toalettbagen] skjulte hemmeligheter han nødig ville bli innviet i
     (Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 84 1992)
1.2 
refleksivt
 
skjule seg
 gjemme seg
SITATER
  • [gaupa er] dyktigere til å skjule seg i terrenget
     (Steinar Lem Det lille livet LBK 2005)
  • han skjulte seg i utkanten av byen
     (Arnfinn Haga Skyggen LBK 2009)
  • overført
     
    han visste intet om hva som skjulte seg bak deres ofte belevne ytre
     (Odd Selmer Og verden var som ny LBK 1992)
1.3 
i passiv
 
skjules
 også i preteritum
 være skjult
; ikke kunne sees
SITATER
  • kaffeflekkene skjules under lysestakene
     (Eivind Hofstad Evjemo Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet LBK 2012)
  • hannens [apens] kjønnslem skjultes … ikke, det pekte rett mot oss
     (Tove Nilsen Chaplins hemmelighet 155 1989)
  • jeg legger begge hender over magen som om det går an å fornemme hva som skjules under huden
     (Tove Nilsen Lystreise LBK 1995)
  • pupillene skjultes halvveis av øyelokket
     (Erik Bakken Olafsen Turisten 36 2007)
2 
holde hemmelig
; forhindre fra å bli avslørt
EKSEMPEL
  • drapet er begått for å skjule en annen forbrytelse
SITATER
  • man skjuler sine sande hensigter, når det behøves
     (Henrik Ibsen De unges forbund 215 1874)
  • det kunde hun ikke længer skjule for sig selv
     (Alexander L. Kielland Fortuna 182 1884)
  • [hun] legger hendene over ansiktet for å skjule at hun blir rød
     (Julli Wiborg Kusinen fra landet 96 1931)
  • da han kom tilbake om kvelden var han molefonken, skjønt han forsøkte å skjule det
     (Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 85 1992)
  • menn med skjegg har noe å skjule
     (Niels Chr. Geelmuyden Kjempers ødeland 142 1993)
  • hun klarer ikke å skjule det når hun er stolt
     (Marie Aubert Kan jeg bli med deg hjem 87 2016)
3 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
skjult
 som ikke er synlig, trer åpent eller tydelig frem
; hemmelig
EKSEMPLER
  • en skjult mistanke
  • skjulte hentydninger
SITATER
  • jeg fører [fiendens hær] ad skjulte stier hid
     (Henrik Ibsen Catilina 117 1875)
  • [Peer Gynt] skotter skjult og sky mod flokken
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 35)
  • [De kom altså] i mit hus med den skjulte hænsigt at ville ruinere mig?
     (Bjørnstjerne Bjørnson En fallit 89 1874)
  • de skjulte krefter som bor i mennesket og som den såkalte «videnskap» later så hånt om
     (Stein Ståle Åndemasken 48 1943)
  • substantivert
     
    en kunstner skal løfte det skjulte frem i lyset
     (Niels Chr. Geelmuyden Kjempers ødeland 159 1993)
  • skjulte sannheter og konspirasjoner
     (Simen Ekern Roma LBK 2011)
UTTRYKK
i det skjulte
i det hemmelige
; hemmelig
  • puritanismen lærte oss å begå våre synder i det skjulte
     (Niels Chr. Geelmuyden Kjempers ødeland 115 1993)